God "timing" har aldri skadet noen, sier Jan Eggum, men på Stadion er det ikke Eggum-fans. I noe som kan være en av verdenshistoriens verste eksempler på timing, har Brann i dag, torsdag, besluttet å sparke assistent-trener Espen Steffensen.
Det første spørsmålet som skriker etter å bli besvart er hva ønsker en å oppnå ved å sparke Steffensen.
Om seks dager spiller Brann det som på mange måter er den viktigste kampen i klubbens 100 årige historie. På hvilken måte vil sparkingen av Steffensen bidra til at Brann står bedre rustet til denne oppgaven?
Er det slik at erstatteren Harald Aabrekk kan utrette mirakler med en spillergruppe han ikke er trener for og spesielt når den egentlige treneren er så ravende imot at han er der. Hadde han hatt råd, ville han sagt opp, sier han. Han tenker på de tre-fire millionene som ligger i etterlønnen om han blir sparket i stedet.
Det mest tragiske med dette at Brann igjen fremstår som en klubb i det totale kaos. Alt snakk om stein på stein og vi har en plan vi følger, er som blåst vekk.
Det er kun en mann som er skyld i at det er blitt slik og det er sportsdirektør Roald Bruun-Hansen. Brann hadde i fjor vinter en enestående sjanse til å ta et steg videre. 12-14 millioner ble brukt på å forsterke stallen for å stå så mye bedre rustet foran årets sesong som serievinnere må være for å kunne repetere bragden. De pengene ble brukt på tre flopper av dimensjoner. Michael Twaithe, Gylfi Einarsson og Njogu Demba-Nyrén.
Mjeldes utbrudd i møtet med pressen i dag kan kun tolkes som at han er nestemann ut. Når han allerede har gjort en vurdering om hvordan hans egen økonomi blir om han slutter i Brann, sier det seg selv at han ikke har mer der å gjøre.
Brann skal spille mot et fransk lag som er midt i oppkjøringsperioden til sesongen. Det er en mulighet som kanskje aldri kommer tilbake. Brann klarte å gå videre fra 2. kvalifiseringsrunde mot et lag fra Baltikum. Det gjorde ikke Glasgow Rangers. I stedet for å stå rustet med de beste spillerne friske og ute av diverse fødestuer foran Marseille-kampen stiller de nå i et totalt kaos der ingen vet hvem som legger føringene, og der treneren sitter på oppsigelse.
Godt gjort, Brann og helt i tråd med tradisjonene. Det kunne ikke blitt gjort bedre i jubileumssesongen om en hadde som mål å bringe klubben tilbake til kaoset og vise at årene under Mjelde har vært et blaff.
Sannheten er denne: Hadde den latviske målscoreren med det umulige navnet - Zurab Menteshashvili - hatt litt bedre oppdragelse hjemmefra, så hadde Branns jubileumsesong vært over i dag og alle mulige tusser og troll ville vært løs på Stadion.
I stedet klarte den tynnhårede , med mer hår enn hjerne (som klanen pleier å synge til Henning Berg) å bruke de to glosene han kunne på engelsk til å banne på seg et rødt kort etter et helt korrekt gult.
Brann stilte i Ventspils med skuldrene oppunder ørene. - Vi visste hva som sto på spill, vi knøt oss, sa Eirik Bakke, Erlend Hanstveit og flere av de andre. Og igjen viste Brann at de kanskje er dårligst i Norden på å prøve å ri en ledelse. Kun fem minutter tok det før de glade amatører fra Ventspils hadde scoret foran 1500 mennesker og da hadde de allerede hatt en mulighet som det var en større prestasjon å ikke score på.
En skulle tro at utvisningen ville gjøre oppgaven lettere, men det tok ikke mange minuttene før det sto 2-0 og da var Ventspils i neste runde.
I motsetning til i Molde, våknet Brann av denne vekkeren. For det kunne gått som i Molde i panikken som spredde seg.
I stedet bet de seg fast til pause og fikk ordnet opp med to eller i hvert fall ett viktig bytte.
Det viktige byttet er ikke Armann Bjørnsson selv om han scoret målet eller fordi Azar kom på topp, for der gjorde han lite. Det viktige byttet var å få ut Hassan El Fakiri fordi Brann fungerer ikke med han på banen. Han gjør spillerne rundt seg dårligere i stedet for bedre. Brann har kun tatt en håndfull poeng i år med ham på banen. Han har kommet inn og snudd kamper til det negative. Mot Molde kom han inn på 3-2 og de 25 minuttene han spilte endte med 3-4.
Tijan Jaitehs enorme aktivitetsfelt gir Eirik Bakke en ro som gjør at han kan bidra og dette er det snart bare Mons Ivar Mjelde i Bergen by som ikke ser.
Brann reiste seg i andre omgang og spilte i 20 minutter fin fotball, med stor ro kommando. De malte de ti latvierne sønder og sammen og løp pusten av dem. Målet måtte komme. Det var bare de siste fem heseblesende minuttene det ble farlig igjen. Sånt skjer med lag som har hatt mye uflaks. I går hadde Brann griseflaks.
Det viktigste som skjedde på det olympiske senteret i Ventspils i går var Mons Ivar Mjelde som sier han må ha en bakromsspiss til kampen mot Marseille og Roald Bruun-Hanssen som sier at han ikke tror han får det.
Branns kampprogram slipper ikke opp på lenge ennå. I realiteten er det bare kamper og kun restituerende trening i hele juli og august. Hjemme venter Jan gunnar Soli, men ingen vet hvordan strekken hans er. Ingen vet heller om Kristian Ørn Sigurdsson utkårede velger å føde på onsdag, da blir Armann Bjørnsson vår sisteskanse mot Marseille.
Roald Bruun Hanssen raser Europa rundt i jetfly og leter febrilsk etter en bakromsspiss. Grunnen til det er at han kjøpte "katten i sekken" i vinter med Njogu Demba Nyren, Michael Twaithe og Gylfi Einarsson.
Hvis Brann tryner her i Ventspils i kveld vil mange hoder komme til å rulle på Brann Stadion.
Brann skaffet seg et fenomenalt utgangspunkt for å ta klubben opp på en høyere hylle, både økonomisk og sportslig, da de ble seriemestre i fjor. Nå er tiden inne til å by opp til fest, men Brann har glemt å handle inn varer.
Gjestene står her pyntet og forventningsfulle, men Brann må inn i skapet for lete etter rester for å ha noe å servere.
Enten dere tror det eller ei så er Armann Bjørnsson og Trond Fredrik Ludvigsen hyperaktuelle for innhopp, og langtidsskadde Cato Guntveit kan utmerket godt finne seg i startelleveren.
Dette er ikke mesterligaen. Dette er Brann 2.
Hvordan kunne det bli så tragisk? Selvsagt uflaks med skader og dårlig timet unnfangelse. Men det er ikke alt.
Branns eneste kjøp siden i fjor er Demba-Nyren og en ikke aktuell islending. På den andre siden har en solgt Thorstein Helstad. Dette til tross for at de økonomisk onklene i Hardball har signalisert at cash er til stede.
Konklusjonen så langt er at sportsdirektør Roald Bruun-Hanssen er i deep shit. Det er hans ansvar. Hans eneste mulighet ligger i at Brann redder seg videre herfra og at han har spilleklare menn til møtet med Marseille. Hvis ikke vil antagelig konklusjonen gi seg selv. En rekke etablerte navn svirrer rundt hver dag, men det er ikke enkelt å handle når man er nødt.
En annen som sliter er Mons Ivar Mjelde om det skulle gå galt her. Ikke for noen annen grunn enn at han har hatt Brann i så mange år at spørsmålet uvilkårlig vil komme. Har han noe mer vesentlig nytt å formidle til den samme spillergruppen i enda et år, eller bør det nå komme impulser utenfra.
Mjelde er den lengstsittende treneren i Tippeligaen. Han begynner å ta innpå Nils Arne Eggen, men Eggen klarte en ting. Han forbedret laget for hvert år. Han skapte nye opplevelser. Brann er også blitt bedre for hvert år. Inntil i år. Så langt. Feier en over Ventspils med tilnærmet B-lag og skaper feiende flotte ting i fortsettelsen mot Marseille er alt honky-dory. Da blir Ventspils den ventepølsen ungene skriker på mens vi venter på kotelettene, kyllingfileten og den helstekte indrefileten.
Blir Ventspils her i traurige Latvia det vi fikk i år, selve hovedretten, MÅ vi ha nye kokker så fort som mulig.
Brann er tre ganger 90 minutter unna å fylle opp klubbkassen med innpå 100 millioner kroner, noe som vil gjøre klubben tilnærmet uavhengig.
Det sier litt om det presset Brann-spillerne og trenerne har på det olympiske senteret i Ventspils i kveld.
De to siste ukene har krigsropet igjen runget i Bergen by og pressen har kastet seg på. "Mjelde må gå - Brann trenger en ny trener nå."
For løssalgspressen og TV stasjonen er et trenerskifte annen hver måned gunstig for opplag og seertall. Det gir en noe å snakke om i studiodebattene, og i avisene bringer det med seg en hel kjede med forutsigelige historier. Vi vurderer situasjonen - Jeg går ikke av - Vi har sparket ham - Dette fikk treneren i fallskjerm - Treneren aktuell for Lillestrøm - Min tid i klubben (snakker ut) - Får TV jobb.
Dette er nok til å fylle avisenes førstesider på minst syv dårlige nyhetsdager. Et trenerskifte er lik penger for mediene, derfor er de så villige til å promotere et trenerfall. Det er lett å forstå.
Det som er mye vanskeligere å forstå er hvordan klubbens egne supportere kan vende ryggen til den eneste treneren i klubbens historie som har klart å bringe kontinuitet og resultater til en ellers sulteforet klubb.
Laget tapte tre kamper på rad midt inne i en turbulent periode der den sutrete toppscoreren måtte selges, ellers var han ikke sikker på om han gadd å spille for fullt mer ( problemer med motivasjon) og midt inne i et kampprogram som kunne knekt de fleste. Samtidig med at nøkkelspillere ikke har vært i form.
Det er klart det må være treneren sin feil når spillere som tjener tre millioner i året ikke klarer å slå en presis pasning over fem meter. Eller hvis de samme ikke skjønner at de må prøve å ta ballen fra en motspiller som har ballen alene på 20 meters hold. "Han gir ikke klare nok beskjeder." "Forsvarsstrukturen er ikke tydelig nok."
Mjelde må vekk. Avisenes idiot-fora er fulle av fordømmelse gjerne fremført uten rettetast og antagelig med vannhode i stedet for kulehode.
Hvem er det så som står for denne hetsen og gallen. Jo, i går var de tydelige å se på Brann Stadion. Der satt det 11500 tomme seter og skrek sin monotone beskjed, mens de virkelige supporterne fikk en stor opplevelse i et av Branns stolteste øyeblikk som klubb. Brann er ikke større enn at en seier i den gjeveste av alle ligaer er noe betydelig. Etter alt maset om Brann og Bergen og hjerte og smerte er det pinlig å se byen varte opp med 6000 tilskuere til en slik kamp. Det er ikke sikkert at Brann noen gang igjen skal spille en Champions League kamp i Bergen.
Så hvis du i fremtiden presenterer deg som Brann-supporter for meg så vil spørsmålet komme raskt:
" Hvor var du da Brann slo Ventspils?"
Medgangssupportere er greie å ha for regnskapet, men kun pain i hekken for de virkelige.
De virkelige er de som mer enn noe frykter hva som skjer den dagen Mjelde gir seg og vi igjen blir kastet ut i karusellen med to trenere hvert år. Og himmel og helvete med ukers mellomrom.
De virkelige supporterne er de som etter tre tap satt på Stadion og så Brann slå Ventspils fra Latvia.
Spør de seg i Oslo.
Hvordan i himmelens navn kunne de gå ut og si at de hadde fått Ighalo uten å ha spillerens navn på kontrakten.
Er det første gang de kjøper en spiller?
Lyn har en lang historie i å forkludre overganger. I dette tilfellet har de antagelig ryggen fri, men det betyr ikke at det ikke er umoralsk. Det som antagelig vil vise seg når støvet setter seg etter denne kollapsen, er at Ighalo aldri var interessert i Brann. Brann var en slags nødløsning Lyn skisserte for ham for å sikre seg penger selv, mens de jobbet som gale med å få ham til Italia, der ha ønsket seg. I følge presseoppslag har Brann levert to bud på Ighalo. Et på 15 millioner som ble avslått og et på 17,5 som ble godtatt.
Lurebud
Dette har høyst sannsynlig vært sett på som lurebud hvis eneste interesse for Lyn var at de ville tvinge Udinese til å sette prisen opp, vel vitende om at det var dem Lyn var interessert i å selge til, fordi det var dit Ighalo ville.
Omtrent som når du selger en borettslags-leilighet og noen sitter med forkjøpsretten. Gjennom Ighalos ønske om å spille i Italia hadde Udinese forkjøpsretten så lenge Branns tilbud ikke var så høyt at Udinese ikke ville følge.
Brann hadde et møte med Ighalo fredag der han fikk seg forelagt en avtale som han etter sigende var fornøyd med, men han måtte ha helgen på se før han sa ja.
Ighalo ga beskjed fredag
Etter det vi erfarer skal Ighalo allerede samme kveld ha gitt uttrykk for at han ikke ville spille i Bergen.
Det som ytterligere sannsynliggjør det scenariet vi beskriver er 17-åringen Jo Inge Berget som følger med på kjøpet. Det kan tyde på at Lyn har fått problemer med å få Udinese til å komme med opp med så mye penger som Lyn ønsket (les: Mer enn det Brann var villig til å gi.) Derfor måtte de kaste inn et talent for godt mål på vekten.
Hva er det Brann driver med, skal Lyn-ledelsen ha uttalt før helgen. Hvorfor går de ut så høyt på banen?
" Vi har skaffet Ighalo"
" Vi har skaffet Ighalo" runget det fra Bergen, og da visste Lyn at det ville komme en boomerang for selv om de godtok Branns bud på 17,5 mill kan det godt være de visste det aldri ville bli en realitet. Så rotete er hele denne overgangen at Ighalos ene agent (hvor mange flere har han?) Atta Aneke, sa til oss i dag at han ikke visste om Udinese ennå har lagt inn noe skriftlig bud på Ighalo. Hva driver Lyn med? er spørsmålet vi kan stille, og svaret er krystallklart. Lyn driver business.
Parolen til neste gang må bli:
Hold kjeft til fisken er i båten. Uansett hvor stort markeringsbehov du har.
Thorstein Helstad er ikke lenger i Brann, og takk for det.
Ikke bare var han - etter min mening - Branns desidert mest ufordragelige spiller, han var også en spiller som ga blaffen i klubben da klubben trengte ham mest.
Den innbilte skaden som har holdt ham utenfor i det siste har vært patetisk å følge. Både legene Ola Jøsendal og Ove Austgulen har bekreftet at det kun er funnet minimale tegn til skaden på alle de MR-scannene som er tatt. Jøsendal har gått så langt som til å si at det ikke ville vært noe problem å spille med skaden og heller ta en smertestillende sprøyte hvis det skulle bli for vondt. "Fordi det ikke er noe strukturelt i veien med kneet" Austgulen som er en slags ledende ekspert på ortopedi kunne raskt slå fast at skaden var mye mindre enn de fryktet - (les. etter å ha hørt på sytingen til Helstad) -
Helstads respons på det var at " jo, selvfølgelig var det greit at jeg ikke var så skadet som jeg fryktet, men jeg spiller ikke en kamp før jeg har vært helt smertefri i en uke."
Legene og Mons Ivar Mjelde/Bruun-Hanssen sa. "Vi kan selvfølgelig ikke presse ham til å spille. Han må være trygg på at foten er bra." Det eneste Helstad trengte å være trygg på var at han kom seg ut i Europa.
Branns ledere og spillere har selvsagt visst hva som foregikk i kulissene. Dette vinduet var Thorstein Helstads siste sjanse til å komme ut i Europa og Branns siste sjanse til å få penger for ham.
Hans agent Stig Lillejord sa til undertegnede på torsdag at Thorstein på grunn av alderen, ikke sto på så mange klubbers førsteplass på ønskelisten, men at han fort kunne rykke opp hvis de ikke fikk den de ønsket seg.
Denne åpningen lå i kortene nå da
Tarik Elyounoussi ikke ville til Le Mans, de hadde for anledningen til og med samme agenten - og da var det siste Helstad ønsket, å skade kneet. Derfor lot han Brann klare seg uten ham i mot Lyn, Aalesund og Molde, noe som har resultert i at Brann nå er ute av cupen og ute av gullkampen (i realiteten, men en lite sjanse hvis det kommer en bombe i Fredrikstad i kveld.)
Det er takk skal du faen meg ha til en klubb som har dullet han fram siden han kom hit som drittunge. Han har ikke lykkes noen andre steder han har vært. Nå har han fått pensjonen sin. Brann er sendt up shit creek. Og kravet om Mjeldes avgang runger som vanlig i fjellbyen.
Derfor ville ingenting glede meg mer i kveld enn at spillerne hadde fått dritten ut av systemet sitt. Det var tydelig i Molde at de hadde mye å tenke på. Nå vet vi hva det var. Men nå vet de også hva de har og at de får en kjempespiller på mandag som blir klar til returkampen i Champions League. En som ikke er avhengig av returrom for å score, for de finnes ikke i Europa. Har folk glemt hva som skjedde i Europa i fjor. Brann scoret mange mål, men kun tre av dem kom ved Helstad. Det kom to mot Carmarthen borte da Brann vant 8-0. Brann slo Sudova 4-3 borte, uten Helstad. Helstads eneste viktige scoring kom mot Club Brugge.
Ser vi hele Europa-cup løpet i fjor under ett, var det Robbie Winters som scoret seks, Armann Bjørnsson fire og Thorstein Helstad tre, like mange som Petter Vaagan Moen. Men det var Vaagan Moen som scoret på Goodison Park
Ser vi bare på gruppespillet i fjor som er motstand antagelig tilsvarende den Brann får i år for å komme til gruppespillet, så hadde Brann fem mål. Helstad scoret ett, det gjorde Robbie, Azar, Olafur og Eirik Bakke også.
Med tanke på nytt gull i Tippeligaen var det ikke bra at Thorstein Helstad gikk. For Branns videre utvikling kan "byttet" med 19 årige Ighalo være en gave fra himmelen.
Det bør spillerne være glade for - det og at de slipper å gå med de der rosa undikkene lenger.
Ramaskrikene runger fra landsende til landsende, og aller mest runger det fra Bergen der selverklærte genier roper på Mons Ivar Mjeldes avgang. 0-8 mot Molde var rett og slett for mye å svelge for Bergens stolthet og supporterne deres.
I virkeligheten var det et helt okey resultat. La meg forklare.
Brann skal spille sine to viktigste kamper dette året i løpet av de neste fem dagene. Uten seier mot Fredrikstad i Fredrikstad er serien over, hva angår tanker om å repetere gullet fra i fjor. Inntil videre er den muligheten svak, men til stede. På tirsdag venter Ventspils fra Latvia til kamp i mesterligaen. Dette skulle være Branns steg videre. Opp i Rosenborg-sfæren. At en like før dette måtte til Molde for å kjempe seg videre i cupen var ikke bare ubeleilig. Det var direkte krøkkete. Cupen er for tapere og lag som ikke har noe annet å spille for.
Misforstå meg ikke. Brann ønsket nok å avansere i Molde og ingen liker å tape 8-0. Men skulle en noen gang tape 8-0 i år, var dette kampen å gjøre det i.
At spillerne heller ikke la ned kilometervis med løping for å berge et hederlig tap er også av det gode. De hadde en tøff kamp i beina og hodet etter tapet mot Aalesund. Nå er det lett jogging og ro fram til lørdag.
Brann virker i øyeblikket like impotent som Henki Kolstad i den gamle sketsjen. Han løp fortsatt etter damene, men husket ikke lenger hva han skulle gjøre med dem hvis han fikk tak i dem.
Branns sesong blir avgjort i løpet av de neste fem dagene. Lørdagens kamp er antagelig minst viktig, fordi det løpet i realiteten er kjørt. Mot Ventspils på tirsdag ligger muligheten til å redde sesongen. Går en på to nye smeller er det ubønnhørlig over for Mons Ivar Mjelde og da bør Roald Bruun.Hanssen følge med.
Deres dokumenterte svakhet har i første rekke vært evnen til å skaffe nye spillere. Demba-Nyrén er et bomskudd av dimensjoner, det samme har Hassan El Fakiri og så langt, Gylfi Einarsson vært. Katastrofale. Og i Huseklepp-saken lot man seg presse til et nivå som har gjort det uholdbart å være Brann både på overgangsmarkedet og i forhandlinger med egne spillere.
Brann har ikke hatt en vellykket signering siden Per Ove Ludvigsen dro ut døren.
Derfor er det viktig for Brann å reise seg mot FFK på lørdag. Minimum uavgjort. Og en komfortabel seier mot Ventspils. For å få det til må en tilbake til det som fungerte i fjor og innrømme en del brølere.
Da blir Brann-laget Opdal - Solli - Sigurdsson - Bjarnason - Hanstveit - Huseklepp - Jaiteh - Bakke - Vaagan Moen - Winters - Karadas.
Så får heller Demba være en slags joker i håp om at jokeren er med i dette spillet.
0-8 for Molde var ingen katastrofe. Et dårlig resulat mot Ventspils vil være det. Total og konsekvenskrevende katastrofe.
Norges dårlige samvittighet - Jan Egeland - kan i tirsdagens Aftenposten ikke forstå hvordan folk kan sutre over høye bensinpriser i Norge når de spiser gjørmekaker på Haiti.
Han tar til orde for at vi skal doble bistanden til fattige land og mener at bensinprisen på en eller annen måte skal ha noe med dette å gjøre.
Det er to ting å si til det.
Jan Egeland bor sentralt i Oslo. Det er nøyaktig 633 meter til nærmeste T-banestadsjon fra huset hans. For ham må bensinprisen gjerne bli 1000 kroner lliteren. Det kommer aldri til å vedgå ham som lever trygt innenfor Norges indrefilet der alle tilbud finnes og der den offentlige kommunikasjon er forbilledlig. Jeg vet det fordi jeg bor på Gråkammen når jeg bor i Oslo og jeg har 607 meter til T-banen. Hadde jeg bodd fast der ville jeg ikke ett sekund vurdert å ha privat bil. Jeg trenger det ikke. Jeg ville ikke hatt en om jeg hadde fått den gratis. Den er kun til bry.
Buss hver annen time
Når jeg er i Bergen bor jeg på Frekhaug. Der er situasjonen en annen. Drar jeg på jobb og kommer hjem i rushtiden er det greit nok. Buss hver halvtime og 1500 meter til nærmeste bussstopp. Utenom peaktiden blir det to timer mellom bussene eller over 5 km til nærmeste busstopp. Ungene må gå 45 minutter på mørk landevei hvis ikke de hentes i bil.
Er jeg ute på by'n vurderer jeg alltid om jeg skal dra hjem eller til Mallorca ved kveldens slutt. Det koster det samme. Rundt 900 kroner en vei med henholdsvis drosje eller fly.
Enslige mødre
I andre deler av landet er situasjonen mye mer prekær. De som rammes av bensinprisene er altså ikke de i Oslo-gryta, men enslige mødre og nystartede familier som har blitt tvunget inn på husmarkedet på et sted der det ikke finnes offentlig transport og der dagliglivet avhenger av hvor lenge den gamle utrangerte bilen henger sammen. Dette gjelder noen av de svakeste vi har i landet og de synes det er urettferdig at de skal betale miljøgildet alene.
Dette er virkeligheten for mange i Norge.
Lever av å gi vekk
Jan Egeland har gjort det til en levevei å gi bort norske skattekroner . For hver krone han klarer å melke ut av statskassen stiger sjansene radikalt for at en norsk byråkrat får en topp stilling i FN systemet eller hos andre givermottakere. Det er bare å peke på Røde Kors der Thorvald Stoltenberg, Jan Egeland og Jonas Gahr Støre har vært ledere. Eller FN der Jan Egeland, Terje Rød Larsen, Mona Juuhl, Kaj Eide og Erik Solheim og andre, har og har hatt gullkantede engasjementer.
Sugerør i statskassen
Det kan være to grunner til det. Enten at norske byråkrater er så mye mer kvalifisert enn andre, hvilket vi selvsagt ønsker å tro, eller at de som peker dem ut skjønner at det er det samme som å plassere et sugerør inn i den norske oljeformuen.
Vi skal selvsagt ødsle vår rikdom på de som har det vanskeligere, men det er måten vi gjør det på vi bør se nøye på. I to prisbelønte dokumentarfilmer har Per Christian Magnus og Robert Reinlund vist til meget tvilsomme metoder som har blitt brukt og katastrofale resultater som er oppnådd som følge av Jan Egelands giveryrhet.
Katastrofale resultater
I det ene tilfellet hjalp han sin venn Jonas Gahr Støre å bli kvitt et stort antall ubrukelige lastebiler som Røde Kors hadde stående på Trandum. Disse skulle angivelig brukes til å frakte forsyninger i Afrika. Han kamuflerte det som U-hjelp, i virkeligheten var det dumping av søppel i Afrika der bilene nå står og ruster langs veiene den dag i dag. Om dette var forsetlig eller et resultat av uvitenhet er likegyldig for mottageren som ender opp med den ubrukelige dritten fra krigens dager.
I det andre tilfellet konstruerte han en sultkatastrofe i Niger som aldri var noen katastrofe, dette angivelig, i følge filmskaperne, for å få giverkvernen i gang, med fatale resultater for mottagerne som lot være å så neste års avling " for det kom jo mat gratis uten at de sådde".
Politisk elite
Jan Egeland tilhører en politisk elitisk gruppe som alle har tilghørighet innenfor ett postnummer i Oslo og som i realiteten styrer Norge enten gjennom valgte verv eller strategiske viktige posisjoner og utnevnelser. Det som er faren med denne gruppen er at den splitter landet i to deler; Oslo mot utkantene. Det vil også føre til at vi som land, blir kastet ut i et av de farligste eksperiment landet har sett, nemlig en ren FrP regjering etter neste høsts valg.
Det er denne typen utspill fra sentrale personer som skaper forakten som gjør at FrP skredet kommer. Det er denne typen dokumentasjon på at en er fullstendig i utakt med det norske folks tanker og virkelighet som irriterer.
Hva som helst for å få vekk den sittende klikken, blir parolen..
Så er det klart. Gullet ska vekk. Det kan havne i Stabæk, Fredrikstad, Oslo eller Trondheim. Til og med Tromsø har en fair sjanse, men det har ikke Brann lenger. Den muligheten forsvant med to begredelige hjemmekamper mot to av seriens dårligste lag, Molde og Aalesund.
Det er vanlig å begynne å se etter syndebukker, men som regel ser vi feil plass. Visst kunne Olafur Ørn Bjarnason klarert på første slik at svenske Parr ikke hadde fått muligheten.
Visst burde Karadas unnlatt å drible som sistemann, men det var ikke derfor Brann tapte. Det er to hovedgrunner til at Brann tapte mot Aalesund. Den viktigste grunnen heter Thorstein Helstad og sitter på tribunen og syter over en skade som ikke er mer enn det en hver spiss i samtlige av verdens ligaer spiller med når vi kommer til de siste ti kampene i sesongen.
Eirk Bakke har neppe vært så lite skadet som Helstad er nå, de siste fire årene på fotballbanen. Thorstein Helstad har gitt beskjed om at han vil trene en uke smertefri før han spiller igjen, nå spiller det ikke noen rolle om han kommer tilbake for løpet er kjørt for serien.
Det han også oppnådde ved å ikke bite smerten i seg og gå ut og lage et mål eller to er at han har spredd en usikkerhet i resten av laget som gjør at det blir ren utopi å snakke om Mesterliga og gruppespill. Et lag som blir ydmyket av Aalesund og Molde på eget gress kommer ikke til Mesterligaens gruppespill.
Thorstein Helstads bekymring er resten av karrieren. Hans siste tre sesonger. Han ønsker å ha dem i Brann på eventyrlønn. Det er å håpe at det er en svanesang Brann takker nei til. Spisser på 32 år skal være tannløse og arrete. De går ikke rundt og poserer med undertøysmodeller.
Det er en til som er skyld i Branns tap mot Aalesund. Det er Mons Ivar Mjelde som ser noe ingen andre ser i Hassan El Fakiri. Brann har kun tatt seks poeng på de syv kampene der Hassan har vært med fra start. Til overmål kom han inn på stillingen 3-2 mot Molde (endte 3-4) og spilte 25 minutter. Hassan har vært som en svart katt over veien, et ulykkesvarsel, men får likevel tillit gang på gang.
Det er også Mjeldes feil at en ikke spiller med Azar på topp og Huseklepp inn fra start, men det blir etterpåklokskap. Det er noe annet. Det teller ikke.
Det eneste positive med kampen mot Aalesund var at Demba-Nyrén så ut til endelig å skjønne hva fotballspillet går ut på. Det var klart hans beste omgang i Brann. Hvorfor ble han så byttet ut til fordel for en Robbie Winters som var mer rusten enn Trond Fredrik Ludvigsen forrige helg?
- Vi var ikke gode nok, sa Mons Ivar Mjelde.
Der fikk han i hvert fall rett og det var bra at han sa vi.
Branns bud på Lyns
Odion Jude Ighalo er sprekt, strategisk godt timet, intelligent, men antagelig fånyttes. I løpet av helgen er det store muligheter for at andre, større bukkene bruse enn Hardball og Brann kommer på banen og Ighalo havner et annet sted enn i Bergen.
Bergen ville vært ideell for en som nettopp har fylt 19 år.
Det er ingen tvil om at han kommer til å spille for større klubber på et høyere nivå. Med Brann hadde han fått tilvenning til det ukentlige tribunesjokket (to kamper pr uke nå) større klubber gir, han hadde fått spille i Mesterligaen og han hadde gått rett inn på laget.
Brann brukte de økonomiske musklene de hadde i budet sitt på 15 millioner.
Det er frisk satsing som viser at laget mener alvor. Ighalo er den mannen Brann ser kan bane vei fram til gruppespillet med sine 80 millioner i bonus, eller hva det er, og da er 15 millioner en rimelig gamble.
Det budet forteller like klart er at de på Stadion langt på vei er klar til å avskrive Demba Nyrén som et bomskudd til 9,5 millioner. Ingen norske klubber har ti millioners menn på benken.
Allerede i kampen mot Aalesund i dag vil det komme klart til uttrykk hvorfor Brann skyter fra hoften på denne måten. Det er en kamp Brann skal og må vinne om de skal ha håp om nytt seriemesterskap, men samtidig spør til og med spillerne seg ( Håkon Opdal i dagens BA) "hvem skal score målene for oss med Thorstein Helstad ute".
Thorstein Helstad kommer i høst til å vise hva som bor i ham. I et tøft kampprogram kommer han til å "kjenne" den skaden helt fram til jul.
Det er ingen som vil svare meg på når Eirik Bakke sist spilte mindre skadet enn det Thorstein Helstad er nå.
I et desperat forsøk på å ikke bli slukt av FrP ved neste valg, har de andre borgerlige partiene, helt uavhengig av hverandre, funnet å sette et spørsmålstegn ved klokskapen i å beholde NRK-lisensen.
Det kan være dobbelt smart. Det kan være klokt å ikke la FrP være alene om populistiske tiltak (populistisk i betydningen tiltak som populasjonen ; altså folket - synes er veldig fornuftig) og det kan være akkurat dags for å fjerne lisensen og dermed det reelle grunnlaget for NRKs eksistens slik vi kjenner den i dag.
NRK har hatt en viktig posisjon i norsk samfunnsliv og NRK har gjort en god jobb med å forvalte den posisjonen. Imidlertid er den teknologiske revolusjonen her, og med den forsvinner de viktigste av NRKs forskjellige grunner for å være til.
Staten har til nå hatt kontroll med hvilke kanaler nordmenn kan se og høre. Det har de ikke lenger.
Staten har gjennom å innsette gamle politikere som sjefer, kontrollert innholdet i den kanalen nordmenn fikk se. Den kontrollen mistet de da TV2 ble opprettet.
Staten har hatt kontroll med hva det skal reklameres for til norske innbyggere. Det er det en god stund siden de har hatt. Både satelittsendinger og internettet bryr seg døyten om hva norske politikere måtte mene. Norske mediebrukere gjør det samme.
Statens medvirkning i kringkastingen forsikret at alle fikk være med, ikke bare de store byene. Det kan de fortsatt delta i gjennom å legge konsesjonsvilkår på alle former for bredbåndsutbredelse.
Vi er altså kommet i en situasjon der det ikke finnes en eneste god grunn for at staten skal drive som medieeier og drifter. Unntaket er at det bør være en beredskapskanal for viktige meldinger til befolkningen. Krigsutbrudd, strålefare, epidemiutbrudd etc. som alle har tilgang til.
NRK er i dag en mediegigant med Norges største nyhetsorganisasjon, men likevel er det VG som graver fram de beste sakene.
NRK er et underholdningskonglomerat, men det er andres produksjoner som fenger og blir sett.
Helt absurd blir det når NRK bruker pengene fra meg og deg til å by på sportssendinger som vi likevel får sett, penger i hundremillionersklassen.
NRK er noe fra en annen tid. Å droppe lisensen er en god begynnelse. Men så lenge politikerne vil tviholde på NRK over statsbudsjettet i stedet, vil det gå litt lenger tid før NRK inntar den plassen institusjonen bør ha i dagens situasjon. Å si at de 3000 pluss ansatte står foran nedskjæringer er dagens understatement.
PBS heter en tilsvarende kanal i USA. Deres policy er å sende det folk bør se i motsetning til hva folk ønsker å se. Gjennom donasjoner og stipend fra private og velmenende institusjoner drives en liten alternativ TV stasjon og uttallige radiostasjoner som sender alt det andre vil sky som pesten, teater, ballett TV), konserter, diskusjoner, intervjuer, jazz ol.
Slik kan også NRK spille en rolle på et helt annet nivå enn i dag, a la den avisene Klassekampen og Morgenbladet spiller i den trykte verden. Det er der jeg finner mest interessant å lese i norske aviser.
Men det ville blitt ravende absurd om noen satte fram forslag om at vi skulle tvangsabonnere på dem.
Branns 1-1 mot Lyn var altså som forventet (se foregående blogg under), men med en snedig tvist; Lyn scoret på sitt første angrep og Brann ble på ett eller annet tidspunkt nødt til å ta initiativet.
Det gjorde de ikke før i det 64. minutt da de tok ut Trond Fredrik Ludvigsen og satte fram Azar Karadas, mens Kristian Ørn Sigurdsson kom inn i midtforsvaret.
Olafur bestemann
Det tok ikke mange minutter før Brann etablerte et trykk på Lyn som måtte resultere i scoring, selv om den kom på et heldig og høyst diskutabelt straffe. Den satte Branns og muligens banens beste spiller, Olafur Ørn Bjarnason, sikkert inn.
De som så godt etter la merke til at Brann også i minuttene etter scoringen -da det så ut som om de hadde Lyn på gaffelen - bare var halvhjertet med framover.
Såret
Brann var en såret gladiator som kom fra kampene i Roma med livet i behold og det er de glad for i kveld. Tar du ut Daniel Nannskog og Veigar Pall Gunnarsson fra Stabæk har du et Adecco-lag igjen. Tar du vekk Helstad og Solli fra Brann står du igjen med ett lag som fortsatt kan ta poeng mot et av seriens sterkeste lag borte.
Henriks syn finner du hver dag på www.iBergen.no
Det er forskjellen, og det er det løftet som Mons Ivar Mjelde mener han har sett på treningene. Det er ingen tvil om at Brann leverte en sterk prestasjon. Og noe av det sterkeste i prestasjonen var å ikke stresse den (prestasjonen) når hovedmålet var nådd. For det kunne endt med forferdelse.
Håpløse
Det var flere håpløse tilfeller på mandagens Brann-lag. Erik Huseklepp viste med all mulig tydelighet hvorfor han kun er på banen når Jan Gunnar Solli ikke er tilgjengelig eller når man desperat søker å forbedre resultatet. (Og når det ikke betyr noe, selvsagt)
Huseklepps inntreden fikk avholdsmannen Bjørn Dahl til å se ut som en full og sur osing på vei hjem fra en fuktig bykveld. Folk kom fra alle kanter og det var liten eller ingen hjelp å hente fra Huseklepp. Angrep etter angrep rant inn på den siden, og han endte gang på gang opp i to mot en situasjoner. På andre siden så det ut som om Brann spilte med to backer i Vaagan Moen og Hanstveit.
Defensivt i ulage
Visst bidrar Huseklepp offensivt, men ikke med nok til at det rettferdiggjør at han starter og hele laget kommer defensivt i ulage. Enten må han lære seg hva som kreves av en ving i tippeligaen - slik Petter Vaagan Moen har måttet - eller så blir det med de artige innhoppene. Take it or leave it.
Trond Fredrik Ludvigsen er heller ikke Thorstein Helstad og vil aldri bli det. At han ble brukt foran Karadas på topp fra start, viser hvor defensivt Mjelde tenkte i denne kampen.
Kulturkollisjon
Demba-Nyrén kan fort bli tidenes bomkjøp på Stadion hvis ikke noen får inn i knotten på ham at lag skrives meg ag og ikke "eg" som han synes å være overbevist om.
Det går heldigvis lang tid mellom hver gang vi ser noen som skjønner mindre av det som skjer på banen. Foran øynene våre utspiller det seg en kulturkollisjon som ingen kan vinne. Hadde han vært god nok, kunne Mjelde vurdert å legge om og bygge laget rundt ham og hans fotballtenking. Men det er han ikke. Svaret gir seg selv.
Brann har ikke råd å ha ham gående lenge på Stadion selv om han kostet 10 millioner. Han ødelegger en hver rytme i angrepsspillet og er hovedårsaken til at Branns angrepsspill ikke fungerer som i fjor.
Helstad
Hvis vi så hvordan Brann har løftet seg, så vi også hvordan Branns fall vil komme. Thorstein Helstads kne kommer til å bli den mest omtalte legemsdelen i Bergen de neste månedene. For inni der ligger åren til mer gull. Uten gullåren blir det gråstein tilbake om ikke vinduet skulle gi en overraskelse av dimensjoner, hvilket det aldri gjør.
Brann vinner ikke gull uten Helstad, Brann kommer ikke til gruppespillet i mesterligaen uten en frisk Helstad.
La oss håpe at hvilen gjør underverker. Det som er heldig nå er at han trenger ikke spille flere av kampene Brann står foran.
Utvalgte kamper
Hjemmekamp mot Aalesund vinner Brann med Demba og Robbie Winters på topp og Karadas om og når det skulle bli nødvendig. Neste kamp er cupkamp i Molde. Cupen er så uvesentlig i denne sammenhengen at det er en selvfølge at han står over hvis han trenger det. Borte mot Fredrikstad er det kun snakk om å holde nullen. Der er det mye viktigere at Jan Gunnar Solli er skadefri enn at Helstad er med. Den neste gangen Helstad må spille er 29.juli, om to uker, i den første kvalifiseringskampen til mesterligaen. Og om nødvendig i returkampen en uke etter. Kampen mot Hamkam hjemme i mellomtiden kan han forhåpentligvis være ubenyttet reserve. Og mot Strømsgodset borte og Bodø-Glimt borte er han uaktuell med leddbåndskade på grunn av kunstgresset. Da skal han ha fått hvilt seg tilstrekkelig. Brann.no melder om leddbåndskade og to ukers hvile.
Men derfra og inn må fyrverkeriet være på plass. Da skal også jeg begynne å gå med de der hæslige trusene hans.
Brann drar til Ullevaal og "revansjemøte " mot Lyn med en soleklar fordel.
For mens fansen og byen brøler "knus konkursboet" vet Mons Ivar Mjelde & co at uavgjort er et strålende resultat.
Brann ble ydmyket 0-6 i fjor på samme bane av samme lag minus et par vesentlige profiler.
Det bør være det absolutt siste de tenker på i dag.
Branns oppgave er å sitte så kompakt som mulig, la Lyn stå for underholdningen og så forsøke å stjele seieren når sjansen byr seg, hvis den gjør det.
Lyn har antagelig en av Tippeligaens smarteste trenere. Henning Berg har klart å få gull av tilsynelatende gråstein og det er ikke tilfeldigheter som gjør at de ligger foran Brann på tabellen. Det er fordi de har vært smarte, i enda større grad enn gode.
Henriks syn kan du lese hver dag på www.iBergen.noDet vil Brann respektere i dag og så får vi se hvor mye Lyn ønsker å vinne. Jo mer de ønsker å vinne, jo større mulighet har Brann. Det vet også Henning Berg.
Forvent en kjedelig kamp på landskamparenaen i kveld som høyst sannsynlig ender 0-0, men som også har et svakt snev i neseborene av 1-0 til Brann, litt avhengig av Thorstein Helstads kneskade.
Faksimile fra BT
BT har i tirsdagens avis levert en bredside mot det sittende Byrådet fordi de ikke har tatt en beslutning om å bygge ny Torghall på Torget.
Byrådet blir fratatt all ære idet BT målbærer oposisjonen ved Ruth Grung, sine tanker omkring temaet og fortsetter hetsingen på lederplass og i en konklusjon som utgavesjefen bidrar med hver dag, av en eller annen grunn. Det er BT selvsagt i sin fulle rett til å gjøre.
Men går en inn i argumentasjonen synes det meste av kritikken å knytte seg til at ikke Byrådet viser handlekraft og setter i gang.
Problemet som Byrådet har og som alle vi som elsker Bergen har, er at det eneste alternativet som er kommet fram er en brun koloss som ville fått Rådhuset til å se ut som en perle i forhold.
Byrådet vil sende prosjektet til arkitektkonkurranse. Det skulle da også bare mangle. Dersom ikke arkitektene kommer opp med noe bedre enn de har gjort denne gangen bør de sende det ut enda en gang til.
Hva hastverket til BT og oposisjonen består i, er ikke klart. Selv bryr jeg meg lite om de selger kinesiskproduserte fake-lusekofter og råtten fisk i årevis fremover så lenge vi ikke ødelegger den vakre Strandkai fasaden med en kjapp byggekloss som ser ut som den er falt ut av et romskip.
Du snakker om operaen i Bjørvika. Å bygge et så stort bygg midt i kulturarven Fiskebryggen/Torget krever en hånd så nennsom og kapabel at om den kommer om ett år eller ti, betyr ingenting.
Det bryr ikke BT seg om. For dem er det viktigst å kritisere Byrådet.
BT roper på en diktator som kan drive vedtak igjennom. For alt er bedre enn det som står der.
Og vi som trodde journalister/redaktører var sluttet å drikke på jobben.
Hva mener du? Kommenter under.
Brann har to store mål i år.
Det ene er å repetere seriegullet fra i fjor.
Det kan de fortsatt klare, selv om det krever en mini-kollaps av Stabæk a la Branns for to år siden.
Det andre er å spille seg til gruppespillet i mesterligaen.
Det er de ikke gode nok til å klare. De fikk en forsmak på hva som kreves da de møtte Everton i kvartfinalen i UEFA-cupen i fjor . Da ble de hånet og ydmyket og sendt hjem med 1-8 sammenlagt.
De var i sesong, vi var det ikke, var unnskyldningen og det er mye i det. Nå skal de først slå de latviske mestrene (eller de walisiske - hadde ikke det vært morsomt) før skikkelig motstand venter. Mens Rosenborg i dette siste hinderet i fjor hadde gulhår bak og trakk Tampere fra Finland kan Brann få Liverpool eller Barcelona. Cluet skal være at denne gangen er det Brann som er i sesong, mens mesterlagene er det ikke.
Det betyr ikke noe dersom ikke Brann hever seg fra det nivået de holdt i fjor da de ble mestre og det mener jeg de ikke har gjort. De er svakere på flere plasser, Opdal har hatt problemer, men er på bedringens vei. På høyreback vil laget slite, spesielt offensivt. Midtstopperparet Karadas/Sigurdsson som skulle gi en ny dimensjon til Branns spill er ikke en gang på banen. Skader har ødelagt.
Den sentrale midtbanen har vært en katastrofe takket være Mons Ivar Mjeldes klokkertro på Hassan El Fakiri. Tijan Jaiteh er et mye større talent med et enormt potensiale, men det kan være for tidlig å gi ham en stjernerolle. Eirik Bakke holder kun en time før han begyner å surre, dessuten er han som oftest i karantene. Solli og Vaagan Moen har hatt en fryktelig start på sesongen, men det var ting mot Bodø-Glimt som kan tyde på at det er bedring å spore. Huseklepp er ikke i nærheten, men det er utrolig nok helt fremme problemene er størst. I internasjonal fotball er det evnen til å ta den ene sjansen du får og gjøre den om til tellende resultat som avgjør. Torres treffer i finalen på den ene sjansen han får. På det nivået svikter Brann katastrofalt. Opphausingen av Thorstein Helstads tre scoringer mot det som fremsto som et Adecco-liga lag mangler alle perspektiver. Visst er han meget god i Tippeligaen, en liga der lagene blir slått ut av 2. divisjonslag i cupen og der kun to lag har prestert til godkjent så langt i sesongen. I et internasjonalt perspektiv har Brann en kalvbeint toppscorer hvis eneste dødelige våpen er innsiden av høyre fot. Strak rist har han ikke og venstre fot bruker han til å stå på.Hodets viktigste oppgave er feste for hårbåndet. Skal han heade mål må noen treffe ham hardt og ballen rekylere inn i nettet.
Demba-Nyrèn - som skulle heve trykket - opptrer til dels uintelligent fotballmessig når han spiller. Av og til virker det som om han er den eneste av de 17000 der som ikke umiddelbart ser hva han bør gjøre. Mot et råttent lag som Bodø-Glimt holder det plenty. Snakker vi mesterliga der vi vet at sjansene blir få og langt i mellom, samtidig som midtstopperne kunne deltatt på Bislett i Golden League sprinten uten å dumme seg ut, blir det nytteløst for Helstad. (jfr Hamburg-kampen i fjor). Paradoksalt nok er det Demba-Nyrén som er jokeren. Han er den eneste på laget som innehar ekstremkvaliteter som kan nå opp, selv i en slik sammenheng. Men det er så sjelden vi ser noe til dem.
Brann hadde trengt denne sesongen til å øve sammen et lag som vet nøyaktig hva den andre skal gjøre.
La oss skylde på omstendighetene og si at der er vi ikke.
Brann er muligens gode nok til å reptere, gruppespill derimot, er langt unna, om ikke de trønderske gullhårene flytter nedover. Fort.
Mandag blir dagen da alle i Bergen kommer til å merke at byen har valgt å bygge et nytt kommunikasjonssystem på det eksisterende veinettet. Da stenger Inndalsveien samtidig som halve Bygarasjen blir utilgjengelig. Og - nei - dette er ikke et forsøk på å ta opp igjen Bybane-debatten. Det løpet er kjørt og byen må leve med de vedtakene som er fattet i overskuelig fremtid.
Det vi vil se nå fram til åpningen som fortsatt er i løpet av 2009 er en by som i realiteten er en byggeplass med omtrent den samme fremkommeligheten som en slik. Det kan vi leve med om resultatet blir perfekt og mye bedre enn det var før de begynte å bygge. Det gjenstår å se. Skeptikerne har malt fanden på veggen og sagt at en bane som går omtrent i den samme traseen som det gamle Nesttun - Bergen - løpet og som kun slår Jan Fjærestads løyperekord med rundt minuttet, tilhører fortiden.
Tragedien er at en aldri har klart å få sentralmakten til å skjønne at det er en nasjonal oppgave å sørge for at landets nest største by er fremkommelig.
I galskapens fortsatte tegn skal en bygge ny bro til Sotra ved siden av den andre. Drivende dyktige lobbyister kjører løpet. Blir det ny bro til Askøy også, og til Nordhordland? Vi har sagt det før. På sjøen er skinnene allerede lagt. Den teknologiske utviklingen vil sørge for at vi ikke må brenne tungolje på hurtigbåtene i all fremtid.
Henriks syn kan du lese hver ukedag på www.iBergen.no
Alle med minimalt vett vet at så lenge det ikke finnes en eller aller helst to nord-sørgående traseer som tar hovedtrafikken fra Stavanger til Ålesund utenom byen så snakker vi infarkt på Nygårdstangen.
Denne trafikken burde gått over Askøy med tverrforbundelse til Øygarden og Mongstad.
Problemet er at i Bergen dreier samferdselsdebatter om hvor mange og hvor store biler som bør gå over Bryggen.
Evnen til å se på byen som en region med felles regionsproblemer har vært fraværende. Derfor kjører Sotra sitt sololøp som de godt kan lykkes med, men det vil ikke gjøre regionen et gram lettere å ferdes i.
Misjonærende journalister som har fått herje fritt i spaltene og latterliggjort alle med annet syn enn deres favoritter, har vært med på å føre oss inn i det uføret vi nå styrer inn i.
Ha en fin mandag.
Det bør nå koste penger å parkere på kjøpesentrene.
Dette mener en advokat Helge Skaaraas som har levert et bestilt verk til miljødepartementet. Rapporten konkluderer med at vi som handler på kjøpesentre må betale for parkeringen.
Dette skal tvinge late, dumme nordmenn til å bruke bilen mindre.
Dette skal hjelpe sentrumsbutikkene som i dag dør ut fordi folk heller kjører til kjøpesentrene med gratis parkering og handler. Hevdes det.
Innført fra i morgen
La oss leke oss litt med tanken. Dette blir innført i morgen. Hva vil skje?
Det første og viktigste som vil skje er at kjøpesentereierne blir styrtrike ettersom det er de som får inntektene inntil staten skjønner hvor dumt dette er og eksproprierer parkeringsplassene. Vi bor tross alt i den siste kommuniststaten. Kjapp hoderegning viser at ved å ta inn kun ti kroner pr.bil pr dag så vil kjøpesentereierne ha fått en gave fra himmelen i størrelseorden det de mistet da automatene forsvant. Av dette vil staten selvsagt få sin del i skatt. Og - ja - det er vi som skal betale dette.
Finnes det en skjult agenda?
Etter kort tid vil folk handle som om ingenting var skjedd, tror jeg. Vi vil venne oss til det som vi gjør med bensin til 15 kroner, røyk til 100 kroner pakken, halvlitre til 100 kroner glasset.
Det blir bare litt mindre hyggelig å være menneske ettersom vi får nok en ting å irritere oss over og det er jo det vi har dagens regime til.
Det som skremmer og irriterer meg mest med dette forslaget er den totale mangelen på kunnskap det viser om hvordan landet vårt fungerer. Hvem er disse menneskene i departementene og byråkratsirklene rundt dem som er så tilsynelatende fundamentalt uvitende? Eller er det slik at de har andre skjulte agendaer?
Distrikts-Norge knebles
Jeg bor 28 km fra sentrum i Norges nest største by. Vi snakker altså ikke om Værøy og Røst.
Jeg bor åtte km fra nærmeste store kjøpesenter. Jeg bor tre km fra nærmeste senter med butikker som er min de facto nærbutikk. Jeg bor 1.2 km fra nærmeste busstopp. Det går buss dit annen hver time utenom rushtid og ingen etter klokken 20.00 På hvilken måte er en slik avgift egnet til å spare miljøet i mitt og alle andre som bor utenfor T-banen i Oslo sitt tilfelle?
Kommer jeg til å handle mindre? Jeg må ha mat. Er det meningen at jeg i stedet for å kjøre tre km til nærbutikksenteret eller åtte km til kjøpesenteret bør kjøre 28 km til sentrum for å handle. Er det en besparelse for miljøet?
Skal alle bo i høyblokk med heis over T-banen?
Eller er det slik at at jeg som bor slik og alle de som bor enda mer usentralt ,må flytte? Er det slik at det er det norske livsmønsteret slik ved kjenner det som plutselig er satt på agendaen. I så fall hadde det vært fint om noen ga oss beskjed om det, i klartekst slik at vi kan si hva vi mener om det ved neste valg. Det er ikke rart Åslaug Haga får høyt blodtrykk. Skal vi alle bo i høyblokker med heis, over en T-banestasjon i Oslo. Det ville muligens vært best for miljøet. Er det dette vi nå styrer mot. Skal distrikts-Norge legges ned?
Rammebetingelser endres
Kunne bare noen av geniene bak dette og andre tilsvarende forslag adressere de reelle problemstillingene som her reises. Det dere kødder med er de viktigste rammebetingelsene i livene våre, Hvis det er slik at det er et mål å gjøre det ubeboelig utenfor indre ring i Oslo, gjorde jeg en tabbe ved å investere i bolig her? Hva med sliteren som har satset livet sitt på en butikk i et kjøpesenter, en butikk som akkurat går rundt uten parkeringsavgift? Burde han heller gitt blaffen, tatt seg en jobb i et omsorgsyrke, utnyttet systemet med sykemeldinger, ferier, omskoleringer og attføringer til fulle og blitt en av Jan Davidsens stolte soldater. Er det et overordnet mål at vi alle bør bli det?
Er 60 kroner nok til å endre noe?
Hva med de større butikkene som opererer med mindre marginer og er totalt avhengige av volumsalget et godt besøkt senter gir, er det egentlig ikke bare en fordel at de går konkurs? Hva skal folk med alle flatskjermene sine?
Et annet spørsmål: Hvor mye må parkeringen koste for at det skal påvirke vårt levemønster. Er 20 kroner timen nok? Det eneste stedet jeg bryr meg er når jeg må betale 60 kroner for å hente noen på flyplassen fordi jeg brukte mer enn en halv time i ankomsthallen. Det er lovlig tyveri, spør du meg. Er det denne typen satser vi bør venne oss til.
Dette bør du gjøre
I så fall vet du hva du bør gjøre. Kjøp aksjer i et kjøpesenter så fort som mulig og bli en av eierne som aldri mer trenger å gjøre noe. Eller gjør som meg, kjøp deg inn i en nettbutikk eller enda bedre; start et spedisjonsfirma.
Noen må kjøre varene hjem til meg når jeg ikke ser noe poeng i å gjøre det selv.
Og så slipper jeg å snakke med og treffe folk i vårt nye fantastiske, urbane, virtuelle samfunn.
Det skulle være årets store helg. De ble Norges første terrormistenkte.
Venneflokken i Nykrohnborg Idrettslag hadde dradd til Oslo for å se cupfinalen mellom Brann og Molde. I stedet havnet flere av dem i fengsel og ble sittende der mens kampen pågikk.
Hasardspill har aldri ført noe godt med seg I dag er kampen ytterligere tilspisset.
Norge ved kulturminister Giske, slåss så hardt for å sikre at hver krone som tjenes på avhengighetsdannende pengespill, blir værende i statskassen at det hele går over i parodi.
Da Haukeland Songlag skulle hente inn noen ekstra kroner til lagsdriften arrangerte de badeandløp i Storelva i Arna i Bergen. Forenings-Norge er desperate etter penger. Det spilles bingo på bedehuset og det loddes ut biler i friidrettsmiljøet. I all sin enkelhet går badeandløpet ut på at du kjøper en badeand - og du betaler relativt dyrt i forhold til produksjonsprisen . Deretter maler du ditt tall på anden og sender den ut i elven på signal sammen med mange andre ender . Litt lengre nede i elven er det en målstrek og mens folket hyler og heier på sin and langs elvebredden, får vi til slutt en verdig og fortjent vinner som stikker av med den store fruktkurven, mens songlaget har fått råd til nye absurd meningsløst utseende hvite luer ,som en visstnok må ha på hodet når man synger i kor. Såkalte sangerluer.
Dette er enten du tror det eller ei, nå blitt gjenstand for Lotteritilsnyets oppmerksomhet.
Jeg forstår som regel hvorfor man har et statlig tilsyn med rundt 200 ansatte. Luftfartstilsynet passer på at flyene vi flyr med har de sertifikater de trenger og har en vedlikeholdslogg, slik at det ikke blir med dem som med min bil som får en flaske olje hver gang oljelyset lyser.
Vi har medietilsynet og konkurransetilsynet. Noen mener det er på sin plass.
Og så har vi lotteritilsynet. De gjør nå drittjobben for Trond G(r)iske i hans bestrebelse på å holde alt som heter private aktører ute av det norske spillemarkedet. Vi vet at det blir litt som å kjempe mot parabolen. Hans parti tok i sin tid til orde for det også. Med internettspill et tastetrykk unna, vil det alltid være mulig å spille seg til fant også i ikke statlig regi, men det er og vil alltid være for spesielt interesserte. De store pengene ligger i de matematisk evneveike som leverer lottokupongen inn hver uke i den tro at de kommer til å bli millionær. Denne ekstraskatten staten har lagt på folk som ikke kan regne er jeg for. De kan ha det så godt når de ikke fulgte bedre med på skolen.
Nå vil Lotteritilsynet ha slutt på disse plagsomme badeandracene også. Folk kan spille seg fra gård og grunn på disse endene.
"Lotteritilsynet har ikke noe i mot badeender som sådanne, men å bruke dem som lodd er ikke i henhold til regelverket", uttaler en Johnny Gustavsen i Lotteritilsynet i et av tidenes mest dustete offentlige utsagn. Badeendene er også endt opp i Stortinget der en representant for - du gjettet det, FrP - vil vite hva Trond Giske mener om badeender som kamuflerte hasardbomber.
Henriks syn finner du hver ukedag på www.iBergen.noEr du en spiller kan du spille på alt. Og det er her de lystige karene fra Ny-Krohnborg kommer inn. De hadde tatt inn på Grand på Karl Johan og ladet opp i kjent stil dagen før cupfinaledagen. Det ble en fuktig lørdags formiddag, men de syntes maten ble litt ensformig så en av dem dro på kaien for å kjøpe krabber. De ville ha kokken på Grand til å koke krabbene for dem, men først var det en som kom på at de kunne ha krabbeveddeløp. Med oljemaling ble sirlige tall påført ryggskjoldet til krabbene og ut i gangen ble banen satt. Den første krabben som kreket seg over Grands fonemme gulvteppe fra en strek til en annen, ville innbringe eieren heder og ære i tillegg til gratis børst.
Omtrent midtveis i løpet - som ikke gikk fort - ble personalet på hotellet klar over hylig, hoiing og brøling i gangen et sted oppe i etasjene. De dro for å undersøke og skapte dermed panikk i venneflokken som ikke ville tilbringe natten før cupfinalen på gaten. De prøvde å kvitte seg med bevismaterialet og Kurt - en av anførerne - og den lotteritilsynet burde holdt et ekstra øye med allerede den gang - åpnet vinduet og kastet dem ut, fra fjerde etasje.
"Nei, vi? Vi bare driver og forteller vitser og har det litt gøy"
Dørvakten kunne kjøpt den historien, hvis ikke terrorpolitiet i full bevæpning i neste øyeblikk stormet inn i gangen og befalte alle ned på gulvet, slik historien er blitt meg fortalt.
Det hadde foregått noe som kunne minne om et attentat mot Kong Olav og Islands president Vigdis Finbogadottir nettopp. Noe som kunne ligne på håndgranater var blitt kastet ned på dem idet de var på vei inn til lunsj på Grand Hotel.
Kurt havnet i kasjotten, sammen med et par andre. Der hørte de på radio at Brann slo Molde 3-2. Fotballaget Ny-Krohnborg har fremdeles i dag mottoet: "Ny-Krohnborg krabber videre". Kanskje det er på tide å gi det videre til Trond Giske - krabber videre eller kanskje hans burde være "Får endene til å møtes" når han forteller Lotteritilsynet at ett sted går grensen for offentlig idioti.
Det er den tiden igjen.
Du ligger fredelig på et svaberg og nyter sommerdagens ro og varme, men noe er galt. Uten mp3 spilleren på fullt unngår du ikke å høre støyen som ødelegger dagen. Cabincruisere i 25 knops fart, skjærgårdsjeeper som buzzer forbi, eller de små speedbåtene som ungene får leke seg med, som er like hissig i lyden som en gammel moped uten lydpotte.
Felles for alle disse leketøyene er at de bruker noe helt aldeles kriminelt mye bensin eller diesel. De fyller atmosfæren med CO2 på en måte som får utslipp per capita i båt til å anta svimlende høyder. Miljømessig ville vi tjent på å sende hele båt-Norge i fly til Kanariøyene mot å legge yachtene deres i bøyene.
I løpet av en ferieuke eller to svir en av hele mitt årsbudsjett med bensin på bilen. Den jeg kjører rundt 35 000 km enten til og fra jobb eller i embeds medfør hvert år. Hver eneste km, eller i hvert fall 98 prosent av dem, er nødvendige kilometre fordi alternativet ikke finnes eller er for dårlig i forhold til de daglige gjøremål.
Timene på sjøen er lek. Ingenting annet. En kjapp fisketur vest i havet etter noen småpaler kan fort kost et par tusen kroner.
Dette enda drivstoffet for båter ikke er avgiftsbelagt som bilens. Prisen i Bergen i dag er rundt 13.50 hvis du fyller en liter diesel på bilen og kroner 9.80 hvis du fyller den samme dieselen på båten for å leke deg.
For det er bilen som er synderen i miljøregnskapet . Pr. definisjon. Ikke ett ord kommer fra SVs miljøkrigere om den mest fordummende av alle miljøsynder - å brenne opp oljefat etter oljefat med diesel eller bensin for å få litt luft i krøllene på fjorden. De får altså til og med drivstoffet til rabattert pris slik at de har råd til å brenne mer av det.
På sjøen finnes i tillegg det utmerkede alternativet seilbåt. Med en liten motor til å hjelpe seg fram på stille dager.
Ingenting av dette gjenspeiles i myndighetenes håndtering av båteierne. Nordmenn og båtliv hører sammen heter det, og hvorfor ikke.
Henriks syn finner du hver ukedag på www.iBergen.noDen gamle snekken gikk en hel sommer på en tank. Men i dag - når hver eneste mann skal ha et flytende hotell før de tør legg ut fra flytebryggene sine, med overdimensjonerte drivstoffslukende motorer? Dette er sosial skjevfordeling av verste merke. Hvem er det som holder sin hånd over aksjespekulantene og nullskatteyterne som leker Onassis på fjorden?
Jeg har aldri hørt en politiker åpne kjeften. Jeg har heller ikke hørt miljøorganisasjonene slå alarm.
Og det river ned troverdigheten ytterligere til miljøarbeidet poiltikerne gjør. Fordi det er flere bilister er det mer kroner å hente for statskassen. Det er det det dreier seg om.
Det har ingenting med miljøet å gjøre.
Da hadde cabincruiserne og speedleketøyene vært stoppet umiddelbart eller avgiftsbelagt hinsides alles lommebøker.
Du er ikke skikkelig journalist før du har avslørt noe.
Under dekke av å være maktens vaktbikkje brukes det store ressurser i mediene hvert år på å avsløre uverdige forhold.
Denne uken er det olje- og energiminister, Åslaug Haga, som er på grillen, nasjonalt.
Men også her i Bergen forsøker vi etter beste evne å finne vår egen avsløring. BT skriver i dag om en pengebruk som er ute av kontroll ved Kunsthøgskolen. Der har de spist styremiddager til over 1300 kroner pr. kuvert, utbasunerer avisen over hele førstesiden, med bilde av synderne som er rektor og direktøren.
Når det gjelder statsråden er det egentlig småting som kommer fram, men småtingene blir fort til store forhold når det er snakk om folk som lager retningslinjer for hvordan andre skal leve, men som blåser i dem selv. Er det nå så farlig om Åslaug Haga har bygd seg en brygge som ikke var omsøkt? Ja, det er det. Fordi hun aldri kan si at hun ikke visste bedre. Heller ikke når det gjelder forholdene rundt det nå så berømte stabburet. Hvis ikke hun vet hvordan det skal gjøres, hvem skal da vite det? Og her er hennes dilemma. Vi tror henne ikke når hun sier hun handlet i god tro. Vi tror hun lyger. Vi tror hun på ett eller annet tidspunkt har sagt, vi bare gjør det slik så går det fint, selv om det strengt tatt burde vært gjort på en annen måte. Må politikere være perfekte? Nei, de er også mennesker, men hvis du vet du har brukt svart arbeidskraft til å bygge på huset ditt, bør du ikke stille til valg med det første. HVis du mister tilliten kan du ikke være en valgt tillitsperson.
BT vil ikke være dårligere og hudfletter kunsthøgskolen i Bergen for pengebruken i forbindelse med utenlands styreseminar. Jeg vet ikke hvordan det er på BTs styreseminarer og BT kan påberope seg retten til å bruke sine private penger akkurat slik det måtte passe dem. Men avsløringene i dagens BT virker litt puslete, for å si det slik.
Hadde det vært 13000 kroner kuverten og horehus på offentlige kredittkort, da kunne vi rettferdiggjøre uthengningen av synderne over hele første siden, mens det her strengt tatt handler om en offentlig tjenestemanns evne til å styre etter budsjett, noe han hittil har fått grønt lys for hos sine overordnede, fordi den lille overskridelsen gir en positiv faglig effekt i form av en samstemt ledelsesgruppe.
Det som aldri kommer fram i denne slags saker er kildene for historien. I Åslaug Haga saken er det en vesentlig bit som ikke er fortalt, i hvert fall har ikke jeg fått det med meg; hvem var det som fortalte pressen om bryggen i Stryn og hva var hensikten. Gevinsten kan være høy. Må Åslaug Haga trekke seg fra det politiske liv kan Senterpartiet implodere og regjeringen falle. Ville ikke det vært noe å ha på CV'en for en ivrig journalist. For ikke å snakke om hva det kunne gjøre for visse politiske grupperinger.
Når det gjelder Kunsthøgskolen i Bergen som ingen bryr seg om til vanlig, er det antagelig mindre viktige , men like fullt sterke krefter som er i sving. Her er det antagelig den gamle gode misunnelsen som trer fram og finner en velvillig tandempartner i BTs vilje og evne til å skyte spurv med kanoner og å trampe på lokale initiativ.
All ære til BT for å sette i gang undersøkelsen, men når "forseelsen" er så bagatellmessig bør det i større grad gjenspeiles i oppslaget. Men må en fylle 48 sider hver dag for å matche 48 sider med annonser, må de fylles. Også i en by der det bare skjer to sider hver dag.
For Åslaug Haga er det liten trøst å få. En statsråds skalp er så høyt skattet når SKUP- og Narvesen-prisene deles ut at hun må enten gå av eller regne med å få hele livet sitt endevendt i løpet av de neste ukene. Og da menes virkelig "hele livet". Lukter man blod så lukter man blod.
TV2s Fredrik Græsvik - min gamle gode kollega - har blitt truet med juling på en talibanskole i Pakistan. Det hat fått ham til å angripe Adresseavisens redaktør og tegner
http://fredrik.tv2blogg.no/ fordi de setter ham og andre nordmenn i utlandet i fare ved å trykke tegninger som noen kan tolke som fremstillinger av profeten.
Som en av TV2s mest erfarne utenriksreportere er et slikt utspill i seg selv så alvorlig at redaktøren bør vurdere å hente ham hjem umiddelbart.
Det absolutt siste redaktøren Arne Blix og tegneren Jan O. Henriksen bør tenke på før de gjør jobben sin er hvordan det vil gå med Fredrik Græsvik som en følge av det de gjør.
Ytringsfriheten er enkel og vanskelig nok i seg selv å håndtere om en ikke skulle forkludre den med å bringe inn forstyrrende vikarierende motiver under utøvelsen av den.
Så la oss ta det som står fast: I vår kultur har Jan O. Henriksen en opphøyet plass der han på sin eminente måte kan kommentere nyhetene, noen ganger til latter, andre ganger til forargelse. I andre kulturer, der Fredrik Græsvik gjerne legger turene sine, ville han ikke overlevd en dag. Han hadde blitt steinet, hengt eller brent levende minutter etter at han hadde tatt tegneblokken opp av ryggsekken fra Bergans.
Denne kulturforskjellen er det mye viktigere å forsvare, og å beholde, enn å ha Fredrik Græsvik på jobb på en talibanskole. If you can't take the heat, get out of the kitchen.
Bedre blir det ikke når norsk presses tåkefyrste, Per Edgar Kokkvold, på direkte radio gir seg til å redigere tegningen. Den skulle heller vært gjort slik, ikke slik, underforstått, for å gjøre den tydeligere i sitt budskap slik at ingen skulle ha grunn til å føle seg støtt. Det må jo ha blitt litt for mye portvin den dagen, hvis ikke bør han snarest komme opp med en like troverdig forklaring på hvordan det er mulig å bomme så fatalt.
Jan O. Henriksens budskap er som alltid krystallklart. Her løper en terrorist rundt med snabelen ute (se hvor mandig jeg er) ikledd et bombebelte og en T-skjorte der han identifiserer seg med en milliard menneskers tro og overbevisning, teksten på T-skjorten gjenspeiler Jan O.s frustrasjon. "Dette temaet er overmodent for å bli kommentert, men ingen tør å trykke det." Hva er det ellers som gjør at ingen av karikarturtegnerne i ledende norske medier har kommentert ambassadebombingen med så mye som en stiplet linje?
Jan O. la et gedigent problem på Arne Blix' bord. Trykk det eller forklar hvorfor du ikke trykker det.
Arne Blix trykket det, og takk for det. Det var relevant. Det spilte opp til en aktuell situasjon (bombingen av den danske ambassaden) Det hadde ingenting med en provokasjon å gjøre, slik Vebjørn Selbekks tegninger hadde i Magazinet. Ytringsfriheten kan misbrukes.
Så, kjære Fredrik, reis hjem igjen. Din tilstedeværelse kan vi unnvære, men retten til å utrykke oss akkurat slik vi måtte ønske, uansett tema, har kostet for mye til at vi kan bry oss med hvordan det går med deg når vi vi utøver den retten.
Brann har ferie. Fotball er nå på TV. Men for Brann sin del får vi håpe at de bruker ferien godt.
Før første kvalifiseringskampen til Champions League i høst må Brann ha fornyet laget sitt, men hva skal de fornye det med? Jeg vet hva jeg skulle sett etter om jeg var speider.
Branns manglende kreativitet i år i forhold til gullsesongen skyldes kun to ting. Brann mangler den skapende kraften som kan slå de kreative pasningene, de som åpner opp forsvar. Eller sagt på en litt annen måte. Brann savner Martin Andresen.
Du trenger en kreativ fot og så trenger du spillere som løper i posisjoner som gir den kreative foten alternativer, spillere som er i bevegelse uten ball.
Hva som gjør at denne siste biten er forsvunnet vet jeg ikke. Det kan ikke ha så mye med Martin Andresen å gjøre.
Jeg frykter det har med bevisstgjøring å gjøre. Brann har i dag ingen som er spesielt gode pasningsspillere. Som treffer med timingen. Tijan Jaiteh og Erlend Hanstveit er antagelig de som kommer nærmest. Robbie Winters i et heldig øyeblikk når han er i form. Ut fra treningene ser det ut til at Michael Thwaite også har denne evnen, men han har vi aldri sett i kamp.
Skal Brann ha håp om mesterligaspill må to spillere med denne egenskapen hentes i sommervinduet. Ingen enkel oppgave. En slags Veigar Pall Gunnarsson, en slags fremtidens Fredrik Ljungberg. Og så er det opp til resten å skjønne at det ikke spiller noen rolle hvor god pasningslegger kameraten er hvis ikke det skjer bevegelser rundt ham. Jeg var på Ullevaal og så Ham Kam spille jevnt med Vålerenga i forrige uke. De tapte 3-0. På grunn av Martin som sendte to pasninger som åpnet forsvaret som en sardinboks.
Idet øyeblikket husket jeg hvorfor Brann vant gull i fjor.
Og skjønte hvorfor de ligger der de ligger i år.
Som sild i tønne. Slik står de på det jeg vil kalle politikerne i Bergens mest vellykkede miljøtiltak - gratisbussen.
Gratisbussen som trafikkerer strekningen Bystasjonen - Nøstet over Bryggen, og dermed bringer de fem store parkeringsanleggene, Bystasjonen, Klostergarasjen, Nøstet, Rosenkrantz og Grieghallen sammen med resten av sentrum, er en formidabel suksess. Det ser en ikke bare på brukerantallet. Å forflytte seg i Bergen by er et mareritt hvis du kjører bil og enda verre hvis du går i en by med 240 regndager eller hva det er vi har i løpet av et år. En tur med gratisbussen i øsende pøs forteller at dette er det nest beste etter å bygge tak over byen.
Nøkkelen til gratisbussens suksess er ikke at den er gratis, selv om det nok hjelper. Det viktigste er frekvensen.
Kommunalråd Lisbeth Iversen forteller meg at de ser på bussen som et rullende fortau og at de gjerne ser den utvidet til å gå rundt Møhlenpris og også gjøre den delen av byen tilgjengelig.
Det rimer lite med det som skjer om en uke. Da legges tilbudet ned. Onsdag 18. juni kan bli siste gangen på lenge at bussen kjører. Dette skyldes en krangel mellom Tide og Bergen Kommune. Tide vil ha mer penger for å drive bussen. Kommunen vil ikke betale og er forbannet på staten som hittil har delfinansiert gratisbussen gjennom såkalte belønningspenger for å ha satset på kollektivtrafikk. Belønningspenger som nå er tørket vekk.
Sannheten er at staten gir blanke i Bergen fordi vi har ubrukelige politikere på Stortinget og en i regjeringen som ikke klarer å få sentralmakten til å skjønne at nasjonen har et visst ansvar for at komminikasjonen fungerer i Norges nest største by. Jeg bor litt i begge byer og ser det hver gang jeg går på T-banen at her er det forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker. Suset du hører når du går ut på Karl Johan er suset av penger fra distriktene som blir støvsugd inn i hovedstaden for å pynte på dette miserable misfosteret av en by med signalbygg på rekke og rad, mens SUV'ene uforstyrret får trille fra Sandvika og inn. Byen kan sminke seg hvor mye den vil. Sannheten er at dersom landet Norge trengte å sette et klyster, vet jeg hvor jeg ville plassert slangen.
Med det utbygde T-bane-nettet burde det ikke være lov for Oslo-folk å ha bil innenfor Ring 2. Så favoriserte er de. I stedet er det pendlerne på Sotra, Os og Nordhordland som må bære miljøbyrdene slik at Kristin Halvorsen kan vandre rundt på Grünerløkka og sole seg i sin egen prektighet når bensinen koster 18 kroner literen.
Med milliardene som skal spyttes inn i Oslo-gryta skjønner en fort at skarve seks millioner til Bergen for å opprettholde et glimrende tiltak som faktisk får byen til å fungere betraktelig bedre, er for mye å be om.
Den videre gangen er at en prøver å bli enige med Tide om en mellomløsning, mens politikerne legger selve driften av gratisbussen ut på anbud slik at hvem som helst kan by på kjøringen. Rundt 12 millioner kan den villige kontraktør regne med å få ut for å kjøre busser med ti minutters mellomrom rundt i sentrumsgatene pluss Møhlenpris i Bergen.
- Du skal være snill med drosjesjåførene, sier min gode venn når jeg forteller om mitt sinne etter nok et møte med en drosjekusk i Bergen uten et serviceinntilt gen i hele kroppen.
Jeg kommer drassende på over 30 kilo i varmen og ser meg rundt for å prøve å finne ut hvem av de fem drosjene ved Busstasjonen som har vært så uheldig i dag at han må kjøre meg til Flesland.
I hvert fall ser det ut som om de mener det er ren utur. De fem sjåførene står og snakker saammen uten å ense meg.
Jeg spør om det er noen sin tur til å kjøre og får et enda frekkere svar tilbake.
- Her er det så mange klare til å kjøre at det er den reneste velstand. Fremdeles ikke en mine til å gå i retning en av bilene. Jeg blir stående som en idiot, fullstendig rådvill og det koker. Det er varmt og jeg har liten tid. Det er derfor jeg bestemmer meg for det fremkomstmiddelet som på alle kriterier taper mot konkurrenten, flybussen. Flybussen vet jeg når går. Drosjene går når det er biler inne og sjåførene finner det for godt å kjøre. Flybussen bruker omtrent like lang tid som drosjene. Flybussens sjåfører er hyggelige. De kommer ut og hjelper deg med bagasjen. De forteller på til dels ubehjelpelig sjarmerende engelsk at the next stop is Bus Station and that the Rail Way Station and Hotel Terminus is "by the side of it".
Endelig river en av sjåførenene seg vekk fra det han holdt på med sammen med noen andre sjåfører. Han peker i retning bilen og åpner bakdøren før han går for å sette seg. Ikke en mine til å hjelpe med koffertene. Jeg lemper min bagasje inn og setter meg inn.
Vel fremme vil han ha 351 kroner. Også her vinner Flybussen med sine 80 kroner. Du kan altså reise over fire ganger med bussen for en drosjetur på den samme strekningen. For pokker, flyturen til Oslo koster av og til mindre enn drosjeturen til Flesland.
Jeg betaler med kort. Jeg kjenner ingen utenom narkolangere som går med penger på seg i dag.
- Virker ikke, sier han mutt. Det er noe galt med kortet dit.
- Det er det ikke. Det virket for et kvarter siden hos Narvesen, det virket i går og det virker i morgen. Det er noe galt med leseren din fordi dette skjer hver gang jeg blir tvunget til å ta taxi, noe jeg gjør flere ganger hver uke. Og hver uke klarer ikke leseren i bergenske taxier å lese kortet.
Kortet ditt virker ikke, gjentar han. - Har du kontanter eller annet kort?
-Nei, lyger jeg. For jeg har et annet kort som er mitt eget - ikke firmaets sitt - men å bruke det setter i gang et byråkarti med avregninger og refusjon, noe som fordrer oppfølging og som regel ender opp med at jeg betaler regningen selv.
-Ja, jeg må ha penger, står sjåføren på sitt.
-Ja, men da må du få deg en leser som virker. Jeg er i det litt vanskelige hjørnet. Lurer på hvorfor.
Han hisser seg opp og det nærmer seg avgang inne i hallen. Jeg kryper til korset og gir ham mitt private kort. Jeg tapte igjen.
Jeg bruker taxi altfor mye på grunn av det ikke finnes parkering i byen.
Noen hederlige hyggelige unntak finnes, men altfor ofte treffer jeg på drosjesjåfører som ser ut som om de mener de gjør meg en kjempetjeneste ved å kjøre meg dit jeg vil, og ikke omvendt.
Kjære drosjesjåfør. Hvis du sitter på ræven hele dagen på holdeplassen også når du ser en som vifter og skriker etter drosje 50 meter unna, hvorfor må han løpe de siste 50 metrene opp bakken til der du befinner deg, før du gidder å reagere. Er det en morbid intern lek for å se hvor mange hjerteinfarkt en klarer å fremprovosere?
Og kjære ubrukelige drosjesjåfør - dere andre får ha meg unnskyldt - hvis du ikke har ett eneste serviceinnstilt gen i hele kroppen, hvorfor kjører du ikke gravemaskin i stedet
- Du skal være snill med drosjesjåførene, sier min venn.- Tenk på hvilken dag han sikkert har hatt. Kanskje han nettopp har kjørt rundt på tullinger som deg som klager på alt mulig og forsurer dagen hans. Du skulle prøve å være litt hyggelig så ville alt bli bedre.
Ideen er god den. Men hos meg går det faktisk andre veien. Jeg blir smørblid ved bare antydning til serviceinnstilling.
Helt til kortleseren igjen svikter og sjåføren sier:
Kortet ditt virker ikke! Jeg må ha penger.
Hadde Brann gjort som de skulle gjøre, å høvle over Molde, så ville morgendagens kamp mot Rosenborg vært en av mange der en håper å ta med seg ett poeng, jubler hvis en får tre og tar det greit om det blir tap. Et tap betyr bare ett poeng bak gullskjema. Det poenget er det lett å hente inn igjen ved å slå Molde borte, f.eks. Da står en likevel på gullkursen.
Det som ikke er greit er å blunde mot Molde hjemme. Det er utilgivelig. 0-6 for Lyn borte er ingenting i forhold til 3-4 hjemme mot Molde. Skal du vinne serien har du ikke mange poengtap hjemme. Og tap er enda verre. Det er tre poeng i dass. Det eneste positive er at skal du først tape hjemme ,er det bra det skjer mot et møkkalag som Molde. Medaljeutfordrerne blir det bare enda viktigere at du slår og slik det ser ut nå må du også slå flere av dem borte om du skal henge med og det er her Lerkendal kommer inn. Med tap i morgen mot et revitalisert Rosenborg er løpet kjørt i forhold til gullmedaljene for Brann. Tror jeg. Det samme er tilfellet for Rosenborg. Taper de hjemme for Brann er det over og ut, Hamrén eller ikke Hamrén. Mannen kan ikke trylle.
På Nadderud følges Brann og Rosenborgs prestasjoner nøye, ikke Bodø-Glimt og Fredrikstads. De vet hvem som er den reelle trusselen mot bæringenes første mesterskap..
Med programmessig hjemmeseier på Nadderud og tap for Brann på Lerkendal er forskjellen på de to lagene 12 poeng. Ikke en umulighet med over halve serien igjen å spille, men da sier det seg selv at Stabæk må rakne og Brann levere en vare som så langt ikke har vært i butikken på Stadion dette året.
Brann jakter først og fremst på gjennomført kontinuerlig kvalitet. Det har de ikke. Og det er sentrallinjen som er problemet, selv om kantene også har underlevert så langt.
Helstad har levert, selv om det er sammen med Demba-Nyrén han er giftigst, ikke med Winters.
Den sentrale midtbanen er uløst. Martin er savnet, Jaiteh og Bakke er den beste løsningen. Til Trondheim drar en uten Jaiteh og Demba. Bakerst har Karadas og Sigurdsson fått så mye skryt at de er begynt å tro på skrytet. Å se dem bli latterliggjort mot Molde gjorde ondt i supporternes hjerter.
Brann stiller redusert på Lerkendal uten Demba, uten Jaiteh og muligens uten Vaagan Moen.
Spørsmålet er om en skal forsøke en kamp til, eller kaste inn Olafur på midtstopperplass og Azar fram ved siden av Helstad. Både i et forsøk på å stabilisere forsvaret og å styrke angrepet. Kampen må vinnes om sesongens mål skal opprettholdes med troverdighet.
Å dra til Lerkendal og måtte vinne er aldri gunstig, men det er slike utfordringer et Brann-lag forankret i toppen av Tippeligaen skal like og tåle.
Tåler de det ikke vil konklusjonene kunne trekkes. I forlengelsen av hjemmetapet for Molde.
Politikerne har anledning til å bestemme hvilke avgifter vi skal betale for bensinen vi fyller på bilene våre. Det kan vi ikke gjøre noe med. Så lenge vi har valgt dem, må vi ta konsekvensene av hva de foretar seg.
Det vi ikke trenger - og ikke bør finne oss i - er løgnene de serverer for å begrunne vedtakene de gjør.
Du skal være passe mangelfullt begavet for å fortsatt tro at høye bensinpriser har noe med klimaet å gjøre.
Høyere bensinpriser har kun med SVs umettelige appetitt på skattekroner å gjøre. Slik kan de gjennomføre sitt store prosjekt: Ingen i arbeid - alle i offentlig tjeneste.
Ingen konsekvens
Vår velstand og vår tilgang på oljekroner gjør at vi har kunnet skape et konsekvensløst samfunn.
Med det mener jeg et samfunn der uansett hvordan situasjonen rundt oss er, så flyter vi som en kork på vannet godt hjulpet av oppdriften som skapes av det svarte gull. Ingen mister jobbene. Vi har definert en så stor del av befolkningen ut av arbeidslivet at det er konstant mangel på arbeidskraft. Dagens tall fra statistikerne underbygger det. I Hordaland er det bare 3000 arbeidsledige skryter NAV. Ingen forteller at det nå er over 20 000 arbeidsuføre. Mange i alderen 20-30 år. Det er blitt så traurig å stå opp hver morgen for å gjøre en mindre enn glamorøs jobb at mange lar være.
Noen er syke
Alle bør skjønne at jeg her ikke er ute etter de genuint syke som ikke under noen omstendighet kunne utført et dagsverk, uansett hvor mye de har lyst. Jeg er ute etter et system som gjør at ufør blir en karrierevei. Det er ikke bedre i den andre enden av samfunnsstigen. Stortingsmannen Olav Akselsen går av etter 20 år på Stortinget og kan resten av livet (han er snart 43) leve av en feit pensjon. Han spør ikke partiet og samfunnet som har fødd ham om de trenger hans tjenester videre. Han sier: "jeg gir meg" og innkasserer millionene han har vært med å bevilge til seg selv. Han har oppnådd det som er de fleste nordmenns drøm i dag. Et liv uten forpliktelser, uten innsats og med rikelig belønning. Spe på med et par styreverv og millionen i året er godt og vel passert uten å gjøre en dritt.
Bilistene er skattebetalere
Det er denne praksisen SV trenger penger til å holde i gang. Derfor går bensinprisen opp. For at flere nordmenn skal kunne leve av å gjøre ingenting. Dette gjelder de som ikke gidder å gjøre noe, mange av dem som er offentlig ansatte og de som er pensjonerte stortingspolitikere.
Steng kranene
Hadde vi vært opptatt av å redde verden ville vi ha stengt oljekranene. Det ville effektivt redusere CO2 utslippene på en slik måte at det virkelig monnet globalt. Oljeprisen ville gått i 300 dollar, vi måtte begynne å oppføre oss som et skikkelig land igjen og produsere noe utover olje for å overleve.
Så kunne vi bruke oljefondet til å forske frem og utvikle alternativ energi.
Heikki Holmaas
Jeg gikk forbi Heikki Holmaas denne uken. Han var på vei bortover Grønland, muligens skulle han hjem. Han hadde liten tid for han skulle i Tabloid-studio om kvelden og forklare at bensinen i Norge egentlig er billig. Ikke trenger han bil til noe. Han bor i en by der kollektivtilbudet er uslåelig og betalt av statlige midler. Og han kan spasere til jobben, eventuelt sykle uten å væte Brann-drakten sin under armene det minste.
For andre er virkeligheten en helt annen. Kjører du 60 km hver dag til jobben og må lever i barnehage og til dagmamma på veien, blir bensinprisen noe langt mer enn et irritasjonsmoment. Er du yrkessjåfør er det levebrødet ditt som henger i en tråd.
Men hva gjør det; du kan jo bare uføretrygde deg i Kristin Halvorsens paradisiske rike.
Branns tre-poenger mot Viking var bekreftelsen man trengte for å vite at vi også i år har store muligheter til å feire gullmedaljer.
Brann har vært igjenom tre grensesprengende kamper. Uavgjort mot Tromsø på det for Brann håpløse kunstige underlaget, ble en halv seier. De så ikke ut som bambier på isen hele tiden. Brann så på det som en utfordring og leverte til godkjent og fikk med seg det viktige bortepoenget.
16. mai mot VIF var nok en vippekamp. Skal vi være med eller ikke? Laget svarte på utfordringen og ga klar beskjed om at dette er i ferd med å ordne seg. Søndagens kamp i Stavanger var enda større. Viking i Stavanger er vanligvis dårlige nyheter.
I går ga en rekke spillere beskjed om at de ønsker edelt metall i år også.
Brann har nå et godt utgangspunkt i forhold til toppen. Ettersom dette er skrevet før Stabæks kamp mot Aalesund er det fristende å si at vi i kveld får se noe av hva som bor i Stabæk. De skal kun trygge marsjen mot gullet. De skal kun skaffe seg en luke til konkurrentene. Det er ingen som spør om Stabæk vinner, de konstaterer bare før kampen er spilt at Stabæk nå har fått en luke. Det kan komme til å bli tøffere enn ekspertene tror. I hvert fall hvis noen av spillerne også kun skal ut for å skape en luke, og ikke er mentalt innstilt på å slåss for livet mot Aalesund.
Stabæk er nå i den situasjonen Brann var i i 2006. Da rotet de vekk et seriemesterskap på grunn av at de ikke hadde vunnet noe på en stund og på at Krissy ble skadet på Åråsen. Nå er situasjonen annerledes for Brann. De vet hva som kreves og de kan sitte i ro og konsentrere seg om sine oppgaver fordi det var det som ga dem gull i 2007.
Brann er på mange måter blitt et bedre lag. De vet at utfordringer er til for å taes. De skal ut i Champions League kvalik, de har fått så ørene flagret på Goodison Park. De har fått et annet perspektiv på hva en utfordring er og hvordan de møter den.
Kunne de nå bare fått i gang det dynamiske kantspillet slik vi så tendenser til mot Viking og slik gullet ble hentet hem i fjor, så kan laget friskmeldes og ny gullfest forberedes.
Ja, også må de ikke glemme å gjemme Zalo-flaskene når Håkon Opdal går forbi.
Når Brann møter Lillestrøm i kveld står fjorårets mestre foran et helt klart veiskille. Med tap hjemme for et desperat lag fra stoppet på Flytoget, kan Brann høyst sannsynlig vinke farvel til alle mulige tanker om å repetere fjorårets bragd.
Ikke fordi åtte poengs forskjell er uoverkommelig å rette opp, men fordi Brann da må innse at deres problemer ligger langt dypere enn at enkelete nøkkelspillere ikke er i form, som har vært forklaringen så langt.
Apropos nøkkelspillere. Mons Ivar Mjelde måtte krype til korset når det gjalt Hassan El Fakiri. Nå har også han sett det som de fleste på tribunen så etter et kvarter mot Fredrikstad, - at Hassan ikke er i nærheten av Tippeliga-standard. Mjelde valgte å gamble og spille sin juvel i form. Det skjedde bare ikke. Hassan vil ha godt av pausen og komme sterkere tilbake. Men det har kostet poeng. Gylfi Einarsson har gått rundt på treningsfeltet som en olm okse, holdt utenfor fordi han angivelig er for lik Eirik Bake i spillestilen. Nå er det hans tur. Den som fremdeles mangler på midtbanen er Martin Andresen og han kommer aldri tilbake.
Det har gjort Brann til et dårligere lag, men ikke nødvendigvis så mye dårligere at det bare er å glemme gullambisjonene.
Men - som vi har skrevet tidligere - det er nå toget går. Stabæk - Lillestrøm - Tromsø - Vålerenga - Viking er en voksen terminlistesekvens. Den kampen første er over og endte med mos. Skal Brann være et topplag må ti poeng hentes i denne sekvensen. Blir det nærmere null poeng er det bare å prise seg lykkelig over at kun et lag rykker ned og at
Molde og Rosenborg er i samme liga.
Rosenborg har nå tapt to hjemmekamper. Ingen har vist sterkere svakhetstegn enn dem.
Men det er april. Serien er egentlig ikke begynt, men for Brann sin del kan den være over i kveld.
Ingenting av det jeg så på Brann Stadion søndag kveld får meg til å tro at mitt tips om at Brann vinner gullet igjen i 2008 er på viddene. Tvert i mot. Kampen mot Fredrikstad viste at Brann har den tryggheten og den selvsikkerheten som skal til for å vinne fotballkamper på dette nivået, uansett hvor mange motstanderen scorer.
Brann leverte ingen stor kamp. Første omgang var katastrofal med unntak av innledningen.
- Det er sjelden du slipper motstanderne til så mange sjanser og likevel vinner, oppsummerte Mons Ivar Mjelde tørt.
Og hovedgrunnen til at det går så trått er gressmatten de spiller på. Brann Stadion er en katastrofe og de neste ti millionene Brann får hånd om bør gå til bane, ikke spillere.
Det hjelper forferdelig lite å ha laget liggende i Spania halve vinteren for å trene på vakre plener når de må spille kampene i et gjørmebad.
Brann lider nå under beslutningen de tok om at nye Brann Stadion skulle ligge der den ligger. Med den høye grunnvannsstanden er det egentlig bare kunstgress som vil gi stabile forhold, men det er det ikke mange i Brann som vil ha.
Det gjenstår å se hvordan matten er om fjorten dager, men det er lite som tyder på at gresset vil gro innen den tid hvis ikke noe radikalt skjer med temperaturen og da blir det ny gjørmebryting.
De som lider mest er Branns tekniske spillere som Petter Vaagan Moen og Jan Gunnar Solli som er i knallform, men som ikke fikk vist det i går.
Brann er i år i den rollen Rosenborg har vært i 15 år, nesten uavbrutt. Alle vet du er best og alle vil slå deg. Samtidig vet de at dersom de ikke spiller over evne, kommer de til å bli moset.
Rosenborg var i sin egen verden - hva fotball angikk. Nå er de detronisert. I år er det viktig for RBK å slå Brann, ikke omvendt. For Brann spiller det ingen rolle om de taper to kamper mot RBK, så lenge de blir seriemester. Brann vet at noen av de vanskeligste kampene de vil få i år er Aalesund, Bodø-Glimt og ikke minst HamKam. Lag som spiller med desperasjonen som motivasjon og med ærefrykt for mestrene. Treneren trenger ikke si ett ord i motivasjonstalen.
Hvis vi går ut fra at Branns ferdigheter er bedre enn dumpekandidatene så vil Brann tjene på å spille på best mulig underlag. Det gjør de i Ålesund og i Bodø, men ikke på Hamar og i Bergen. Det er synd for det laget som vinner hjemme trenger bare å spille uavgjort borte for å bli seriemester. Det ville være håpløst om Brann taper hjemme fordi de har dårlig bane. Det kunne de gjort i i serieåpningen.
Se å få det gjort. Fort.
Hvis Brann får kontroll på skadeproblemene vil laget vinne Tippeligaen 2008 med enda større margin enn i fjor.
Klarer de ikke å få kontroll på skadene så kommer de til å vinne den knepent foran fjorårets toer Stabæk.
Dette er et tåpelig tips fordi det samme skjer nesten aldri to ganger etter hverandre i fotball unntatt i Skottland og i Spania.
Det hevdes at seks eller kanskje syv lag - hvis vi tar med Enga - kan vinne serien. Det er bulls.... Det eneste laget som er blitt vesentlig bedre enn i fjor er Stabæk, men de er fortsatt tynne og avhengig av friske nøkkelspillere. Å se at Jon Inge Høiland var Norges beste spiller for Norge mot Montenegro gjorde meg
enda litt mer usikker på Brann sine vegne. Viking er blitt noe bedre. De var gode da de var gode i fjor. Det kan bli jevnt. Men Lillestrøm og Rosenborg tror jeg ikke på øverst oppe.
Brann har fått en oppkjøring som er optimal. De har allerede vært i ilden og på landslaget ser vi at nøkkelspillere er i form (Solli og Bakke) selv om Opdal slapp inn en ny lompe. Det betyr ingenting. Han kommer til å vinne flere kamper enn han taper for laget også i år. Jeg elsker den kurven Petter Vaagan Moen ser ut til å ha. Dette kan bli hans år. Bjørn Dahl har funnet tilbake til 2006 formen og det er kamp om begge backplassene. Det eneste usikkerhetsmomentet på Brann er Thorstein Helstad som i fjor ga dem gullet med sine 22 mål.
Er han i nærheten av det i år, blir det bøtte nummer to på rad i skapet på Stadion.
Forutsatt at tingenes iboende faenskap ikke spiller Brann et puss og at tusser og troll og lyn og torden ikke slår ned i hodet på Mons Ivar Mjelde er Branns bredde - med alle friske - så formidabel at vi denne sesongen kan ta gullfesten på forhånd og glede oss til mesterligakvalifisering. Dette forutsatt at ikke Mjelde og spillerne inntar samme holdning som oss.
Ingen har mer å vinne på nytt gull enn Mons Ivar Mjelde. Skulle han klare det vil han gå inn i historien som en av de virkelig store norske trenerne, like bak Eggen og Drillo, fullt på høyde med Hareide og Sollied. Forutsatt at han også får Brann gjennom mesterliga-nåløyet og inn i gruppespillet.