Takk for håpet

image9 

Det blir en hard sommer. Det blir en tøff sesong. Branns oppvisning i kynisk fotball, tirsdag, bærer bud om høyt forbruk av blodtrykksdempende, mageregulerende, betablokkende , fortynnende, beroligende farmasøytiske midler i månedene mellom nå og november. For la det være helt klart for alle som tvilte. Brann kommer også i år til å være et av Norges tre beste lag. Det spennende og det pirrende er at vi ikke vet hvilken plass de vil komme på. Landets tre beste lag kan bli alt fra nummer en til nummer seks på tabellen når sesongen er over. Inni den selvmotsigelsen ligger det faktum at fotballens iboende fandenskap ikke bryr seg om hvem som fortjener å vinne, hvem som fortjener å tape. Fotballens iboende djevelskap vil det slik at det dukker opp en hånd akkurat i det Bengt Sæternes sin heading er på vei inn i goalen og dommeren ser det ikke.

Fotballens syke guder vil det seg slik at Bjørn Dahl handser grovt og udiskutabelt idet Daniel Nannskog endelig er på skuddhold. Og i et - helt sikkert astrologisk signifikant øyeblikk, med Venus i Tvillingene eller Mars i Jomfruen, hva vet jeg - så har det seg slik at dommeren er dekket og linjemannen blind, uvisst av hvilken grunn. Brann får ikke det straffesparket i mot seg som bare Rosenborg har for vane å unngå. Jeg er sikker på at det straffesparket vil komme tilbake og tyne oss i viktige kamper utover høsten. Så vil Bengt Eriksen stå i TV2 og si, men husk, mot Stabæk gikk avgjørelsen i deres favør. Alt jevner seg ut. Ja, gjør det det?

Her er min teori. Jeg tror ikke det var tilfeldig eller styrt av stjernene at Stabæk ikke fikk det straffesparket. Jeg tror det var psykologisk betinget. To ganger i kampens løp prøvde Veigar Pall Gunnarson å filme seg til straffe. Dommeren ser det og han blir på vakt. Dette laget spiller fram straffer. Den går ikke jeg på. Skal jeg blåse straffe skal jeg være helt sikker. Det var han ikke da Bjørn Dahl handset. Han vurderte nok om han skulle blåse. Nannskog hysteriske oppførsel som vanligvis blir tolket av dommerne som en bekreftelse på at det han trodde han så, var riktig, kan ha virket mot sin hensikt. Dette er et lag som er villig til å oppføre Hamlet om det bare gir straffespark. Jeg lar være å blåse.

Dette velger jeg å tro er grunnen til at fotballgudene for en gangs skyld var med oss. En borteseier mot et Stabæk-lag som også er et av Norges beste lag. Jeg er villig til å sette penger på at Stabæk vinner sin neste kamp. Et slikt resultat gir oss håp. Ekte bergensk håp om at dette er året. I selve Grieg-året. Ti år etter at Brann løp ut på Anfield til UEFA-cup kamp. Skal dette være det vi alle har ventet på. Noen få av oss er ennå unge nok til i så fall å oppleve underet to ganger i ett og samme liv.

Det er veldig sjelden du ser et fotballag der ingen spiller dårlig. Brann var et slikt lag på tirsdag. Alle hadde klare oppgaver å utføre. De utførte dem. Ferdig arbeid.

Hjemmekampen mot Strømsgodset er en ny milepæl. Her skal Brann utføre det andre trylletrikset. Nå har de vist at de kan spille kynisk og slå en vanskelig motstander på bortebane. Nå gjenstår det som har senket Brann de fleste år, senest i fjor. Nå skal de vinne en kamp alle forventer at de skal vinne. Brann skal slå et dårligere lag, oppskriftsmessig. Det må de gjøre skal de bli seriemestre. Det har vi lov å håpe vil skje etter forestillingen på tirsdag.  Så godt og ikke minst jevnt er laget. Det håpet er det grunn til å takke for. Men den viktigste prøven kommer på mandag.

Det er godt mulig å bli seriemester selv om du taper på Lerkendal. Men du blir ikke seriemester hvis du taper mot Strømsgodset, hjemme.

Men det kommer heller ikke Brann til å gjøre.

Håper jeg.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits