Ikke si det. G-ordet.

I 44 år har bergenserne sultet, hungret, lengtet og ventet på det uoppnåelige. Et seriemesterskap til en by som har alt som skal til, unntatt fotballspillere og tradisjon for å vinne noe. Med andre ord; vi har manglet alt.
I år er det ikke slik. Vi mangler fortsatt tradisjonen for å vinne, men i år har vi spillere i hopetall. Det betyr ikke at Brann kommer til å bli seriemestre. Ikke nødvendigvis, men de to første serieomgangene har vist - for den som er modig eller dum nok til å trekke en konklusjon - at det også i år kommer til å stå mellom Rosenborg, Lillestrøm og Brann. Og Brann er nærmere Rosenborg enn de har vært. Kanskje forbi dem, med tanke på det trege forsvaret trønderne mønstrer. Handlevognen til Tørum kommer til å  bugne i sommervinduet om de føler seg truet.

Det var mye nytt på Brann Stadion i kveld. Tribunen var ny, høyrekanten var ny og de sto til seksere på terningen begge to. Vi ser konturene av et stadion-anlegg, men matten var ubrukelig for fin fotball. Det favoriserte ikke hjemmelaget. Det har ikke Brann råd til. Kunstgress eller ikke. Matten må være jevn.

Høyrekanten var heller ikke jevn. Han var bare litt bedre enn sine medspillere i den dårlige førsteomgangen, men strålte som en gigant i andre da Strømsgodset ble overkjørt. Nå er det ikke sikkert at alle bli imponert av å kjøre over Strømsgodset, men drammenserne har skaffet seg mye rutine. Det gjør at de vil holde seg i ligaen, selv om de aldri kommer til å true toppen.


Det var mange positive ting som må nevnes. Først og fremst Jan Gunnar Sollis flotte hjemmedebut. Dernest det faktum at laget gjorde det de ellers har slitt med, nemlig å slå antatt svakere motstandere. Uten den kyniske evnen og egenskapen, også på dager da det ikke fungerer, vinner en ikke noe Tippeliga.
Det nye stadion gir klubben en enestående anledning til å tilby tilskuerne en helt annen opplevelse hva kvalitet angår. Laget er fornyet gjennom spillerkjøp, men også gjennom den vekstperioden Mons Ivar Mjelde har vært igjennom. Byttene er nå forutsigbare og i tråd med en masterplan og laguttaket er skreddersydd den enkelte oppgave basert på god forberedelse.

Hold dere fast, folkens. Brann er fordundre oss i ferd med å bli en seriøs klubb. Bergenserne jublet og håpte lenge i fjor. I år kan håpet var enda lengre. Jubelen også. Men for Guds skyld - ikke nevn G-ordet. Ikke før etter Enga og Rosenborg er slått. Det blir tøffe fjorten dager.
Men da sier jeg det.

Én kommentar

Ole

17.apr.2007 kl.08:39

Sten for sten har Brann bygget seg opp til å bli en av de aller mest seriøse utfordrerne til tittelen - ikke ett år alene, men nå for andre år på rad. Selvtillit og vinnerkultur er ikke bygget over natta, ikke for spillerne, trenerapparatet eller administrasjonen, enn mindre for publikum og omgivelsene. Jeg tror både spillerene og klubben forøvrig har gått de nødvendige skrittene, men Bergens-publikumet har det fortsatt ikke. Sånn sett tror jeg Brann også i år skal få slite en kamp mot forventningspresset utover sesongen. Men som utflytta RBK'er til bergen må jeg likevel si at det gleder meg å se at denne deilige byen etterhvert også har et lag man kan være stolte av, selvom de kanskje skulle ende opp som nr 2 også i år. Stabilitet i toppen over tid gjør at seieren alltid rykker et lite steg nærmere. Og når den sitter så er kanskje klubben teknisk sett moden for de utfordringene som DA vil møte i CL? (DET vet jeg bergenserne ikke vil takle på enda et par ti-år, men man får vel ta en ting av gangen.....)

Skriv en ny kommentar

hits