Bratseths kortslutning

Bratseth, Rune - tidligere toppspiller og tidligere sportsdirektør i RBK - er lei media.
Han tar til orde for at vi er på vei mot engelske tilstander uten at det er helt klart hva han mener med det.
Han tar også til orde for at norske fotballklubber og ledere vil redusere tilgjengeligheten for media, og - som han sier - kanskje kun møte pressen en gang ukentlig i en pressekonferanse der alle er til stede.

For alle de beste journalistene og mediene vil det være en fordel. Det betyr at disse vil kunne få mer ut av sin mer "intime og grundige"  kildepleie og det vil åpne et hav av muligheter for lykkejegere i og rundt klubbmiljøet som lar seg lokke med "goodies" i bytte mot informasjon. I dagens "åpne landskap" forholder norske medier seg til vær varsom-plakaten. Det betyr at det som skrives skal være sant og ha en viss relevans, samtidig som alle parter skal slippe til med sitt syn.  Den kritiske og gravende journalistikken er neppe det første en tenker på i forbindelse med sportsjournalistikk. Snarere blir sportsjournalister sett på som rene mikrifonstativ, klubbenes egne PR-agenter i mange tilfeller. 

Så har altså Bratseth opplevd ting han ikke syntes om. Selvsagt er det irriterende for klubbene om det kommer ut at RBK er interessert i Pelle Nilsson før handelen er avsluttet.
Men det er hele tiden to parter og selgeren ønsker oppmerksomhet rundt et forestående salg. Kommer det bare en på visning, går huset ditt billigere. INgenting selger en fotballkamp som en god følelsesladet krangel i forkant.

Mediene omtaler ikke fotball fordi de er interessert i fotball, eller fordi de ønsker fotballens beste.. De skriver om og omtaler fotball fordi de tjener penger på det. Eneretten til å kringkaste norsk fotball er verd en milliard over fire år.
Fotball skaffer lesere. Uansett hva en skriver. Mediene surfer på den interessen fotballklubbene har opparbeidet seg, gjerne som et resultat av den oppmerksomhet de er blitt gjenstand for i mediene. Dette er et godt eksempel på symbiose. Ja, nærmest mutualisme - det å leve sammen på en slik måte at begge tjener på det. Omtrent som blomsten og biene. Stenger du tilgangen til begeret med nektar og lukker humlene ute, vil det neppe bedre situasjonen for noen. Det du vil oppnå da er - paradoksalt nok - Rune Bratseths engelske tilstander. 
Sinte bier er noe dritt.
Lukkede blomster vil ingen ha.  

8 kommentarer

Marius

04.jul.2007 kl.13:50

Jøss, en journalist som ikke viser et snev av selvkritikk. Så sjokkerende...
Alle andre enn journalistene forstår at de ikke kan fortsette som i dag,og hvertfall ikke fortsette en negativ utvikling vi har sett over en rekke år nå. Norske journalister er useriøse og uredelige, og det vet alle. Maskeradespillet Henrik legger opp til her er det vel ingen som går på lenger, eller?
Norske journalister klør seg i hodet over grunnen til at det de skriver blir lest av stadig færre. De burde ta en god og lang titt på seg selv i speilet.

Ole R

04.jul.2007 kl.13:59

Denne gangen Henrik er du ikke objektiv, men som journalist føler deg bittelitt truffet og går regelrett i forsvar med alle mann... og det synes jeg du skal gjøre.
Ikke fordi du kanskje personlig har behandlet Bratseth ufint, men fordi det av og til er sunt å forsøke å se egne formuleringer og handlinger litt "utenfra" og derigjennom korrigere seg selv.
Alle yrkesgrupper er nødt til å utføre litt konstruktiv selvkritikk i blandt, og av og til må det sterke ord til for å trigge prosessen.
Og slik du Henrik har for vane å spissformulere så ligger det nok noen skadeskutte langs veikanten din og......
jeg gjengir kommentaren jeg akkurat la inn under sakens anledning i fxt.no:
jeg har fra sidelinjen oppfattet at Bratseth har gått lei. Det har gitt seg uttrykk fra at han har fremstått som sutrete og lite jovial og tilgjengelig slik vi kjenner det fra suksesstiden sammen Nils Arne.
Jeg fordøyer mye av det som publiseres i aviser og nettmedia og synes å ha sett den samme utviklingen Bratseth gir uttrykk for ikke bare innen dekning av sportsnyheter, men også politikk og samfunnslvi generelt. Det fokuseres i overkant mye på "konflikt" og sensasjoner, og spesielt på person og personmotsetninger. Og svært ofte kan man som har en viss mengde psykligisk innsikt gjennomskue at histoien langt på vei er fri diktning, eller i beste fall forvridd gjenfortelling, satt på trykk av en ivrig skribent (jeg bruker bevisst ikke ordet journalist - det begrepet krever et langt dypere faglig innhold - en sjeldenhet i dag) med svært MANGLENDE psykologisk eller sosiologsk innsikt. Derfor blir diktiningen så lett å gjennomskue - når personer fremstilles så diametralt motstående fra hva de ellers er blitt kjent for. Bratseth befinner seg i denne kategorien. Enten er mannen blitt manisk-depressiv, eller så er han offer for freelanceskribenter med litt i overkant viril sans for sensajon og konflikt. Jeg tror ikke det første er tilfelle......
jeg synes dette organet - Nettavisen - er en av de mediene som har blit merkbart dårligere de siste par årene. Alt er så fryktelig tabloid, historieløst og perspektivløst.

Journalistlei

04.jul.2007 kl.14:12

Dette typisk for journalister ... det er den eneste gruppen som er høyt hevet over kritikk og evnen til å gå i seg selv. Kritiser pressen og pressen slår samlet tilbake.
Kan hende at Bratseth er et sutrehue, men større sutrehuer enn jouralister skal vi lete lenge etter, og makan til selvhøytidelighet av en yrketsgruppe som har så flate perspektiver som pannekaker ...

Trond A

04.jul.2007 kl.14:54

Det er et prinsipp som gjelder når en hører på journalister:
Journalister er skyldige inntil det motsatte er bevist!
Det blir nesten bare patetisk å høre på selvrettferdige journalister som på alle mulige måter prøver å beskytte sin egen rolle.

Pyser

04.jul.2007 kl.22:53

1. Folk er tøffe når de kan være anonyme - skriv navnet deres kujoner!
2. Hyklere! Skal banne på at alle som har skrevet og sutret her leser de artiklene som pressen skriver. Det vises med tydelighet gjennom kunnskapene dere har for å uttale dere her. Stikk og les Donald hvis dere ikke er fornøyd - husk å plukke med tåteflasken.
Bjørn Tore Hansen fra Stavanger

KSS

05.jul.2007 kl.01:43

Du kommer deg Henrik. Dette er det beste du har blogget om fotball noen gang. Gratulerer, her er du på hjemmebane.

Jens A. Hansen

05.jul.2007 kl.04:27

Hvor skal vi begynne?
1) En ting skal du ha klinkende klart for deg og det er at dere ikke skaper et behov, men dekker et behov for fotballstoff i avisene. Det er kvalmt å se at du prøver å gi æren for populariteten til pressen. Dere har markedsundersøkelser som viser hva vi vil lese og det skriver dere om. Ferdig.
2)"Så har altså Bratseth opplevd ting han ikke syntes om"
Du vrir det til som om dette skulle være overraskende. Er du virkelig så uintelligent?
Alle vet at Bratseth har fått kjørt seg mer enn en voksen mann kan og bør tåle. Men man skulle nesten tro dere støttet dere til en menneskerett når dere ringer opp klubbledere kl.ett på natta!
Når det gjelder "goodies" til folk i klubbmiljøer så anbefaler jeg alle å gjøre som jeg gjorde i 2002. Da en journalist ville ha meg til å utbrodere et rykte om en bekjent av meg som er fotballspiller siterte jeg journalisten i en masse-sms på kvelden. Han er fortsatt potte sur og vi ler, og ler av de latterlige journalistene.Han er blitt bilde på journaliter, ynkelige og på grensen til patetiske i jakten på agurk-nyheter. Fra yrkesstolthet til skap-tilhengere av se&hør.. skam dere

observer

06.jul.2007 kl.15:22

Det må være lov, Som Rune B gjør, å be om en time-out fra mediekjøret noen timer i døgnet. I dagens medieverden aksepteres ikke det, og Rune B tar konsekvensen og forklarer årsakssammenhengen. Så enkelt kunne det kanskje vært...?
Men dagens medieverden består av seriøse og useriøse medier (nettaviser, aviser, TV, radio osv) i en herlig blanding med både seriøse og useriøse journalister. Noen journalister er ikke interessert i sannheten, de er kun interessert i sensasjonene og det å bli sitert av andre medier... Det er stort sett de samme journalistene som ikke er interessert i fotballspillet, og sammenlignes ofte med brunsnegla... De er ikke urnorske, ingen vet hva de kan brukes til og blir det for mange av dem så dreper de blomstene. Rune B er ingen blomst, og noen av hans reaksjoner har helt sikkert sammenheng med RBKs sportslig motgang og interne RBK-konflikter. Det er ikke sikkert at han selv greier å skille på hva som er hva. Men hans reaksjoner mot useriøse journalister har likevel en dimensjon som større personligheter enn Henrik lett ser. Blant annet jeg, altså!

Skriv en ny kommentar

hits