henrikibergen

Norske medier kjemper nå sammen med Branns viktigste motstandere , en tapper kamp for å hindre bergenserne i å få sitt første seriemesterskap på 44 år. VGs dobbeltside i dag må ses i dette lyset.

Selvsagt er det den notoriske storkjeften Jan Åge Fjørtoft som fører an, men han hadde ikke kommet noen vei om ikke media hadde latt ham få framføre våset sitt.

Hans påstand er at Brann vinner fordi media (les TV2) har for mange bergensere og behandler Brann bedre enn de behandler f.eks hans (kjære?) Lillestrøm.

Lillestrøm er et lag som ikke  har en enste supporter utenfor det gørr kjedelige og unødvendige stoppestedet på Flytoget. Grunnen til det er enkel. De har et lag som består av sentrale, ufine, skitne-triks-mestre i den grad at det må være innøvd på treningsfeltet.

Der Brann varmer hjertene - på samme måte som Sandefjord og Stabæk i går, og som Rosenborg har gjort i alle år i Champions League, er og blir Lillestrøm fotball-Norges rednecks.

Det er sportsredaksjonen i TV2 som er tilsynelatende skyteskive, men skytset er myntet på Brann internt. Man håper at Brann får noe annet å fokusere på enn den viktige jobben foran dem. Brann må hente nok poeng til at de - -  når de kommer til Åråsen, ikke trenger å vinne kampen, men klarer seg med uavgjort. Man håper også å påvirke fjernsynskanalene til å unnlate å påpeke det faktum at ingen steder flyger albuene høyere og er tacklingene råere enn på Åråsen. Får det fokus, påvirker det dommerne, slik det bør gjøre.

I det samme lyset må vi se anklagene mot dommerne om at de ser gjennom fingrene med Martin Andresens utbrudd. Martin er hissig. Ja. Og han sier fra. Ja. Men det er noe helt annet når et fotballhode man respekterer kommer med verbal kritikk som har en grobunn i virkeligheten enn når en midlertidig leiesoldat slenger dritt for å slenge dritt. Slik sett er det forskjell på folk. Dersom  Roar Strand hadde kommet opp i ansiktet mitt og skjelt meg ut, ville jeg som dommer lyttet til det. Dersom Jan Åge Fjørtoft som den grinespilleren han var, hadde gjort det, ville kortene sittet løst.
Slik er det. Det er ikke forskjellsbehandling. Det er forskjell på folk. Men igjen er budskapet bare middelet. Middelet til å påvirke dommerne til å straffe Brann hardere, til å la tvil komme motstanderne til gode. Dommerne får et behov - på grunn av medieoppslagene - til å forsvare sin egen integritet, og det gjør de med å etterkomme kravene om å dempe Martin.

Så er det opp til hver dommer å dempe intensiteten i utbruddene i den grad han synes han ikke kan ha det slik det er, men jeg mistenker en så god dommer som Tom Henning Øvrebø for å like den litt hissige dialogen, nettopp fordi han er i stand til å skille skitt fra kanel.

Det er ingen tilfeldighet at det er Viking og til dels RBK som har kastet seg på Bjørnebyes følelsesutløp etter å ha tapt to viktige poeng. Det er heller ingen tilfeldighet at det er LSK som kommer med TV2 våset. Dette er psykologisk krigføring der store penger står på spill.

Jeg noterer meg igjen at det er stille fra Stabæk.

Skulle Brann snuble på målstreken håper jeg at det blir Stabæk som tar gulletdet. Det er et lag det går an å like.
Både på og utenfor banen.