Norges latinere

Bergenserne er Norges latinere. Det fikk vi se søndag kveld etter at Brann hadde slått Odd 4-0 og feiringen skulle begynne. Da gikk spillerne berserk og treneren bananas over idiotiske ting som ikke hadde noe med arbeidsoppgaven å gjøre, nemlig å vinne kampen og fortsette marsjen mot Bergens seriemesterskap.
Mons Ivar Mjelde kan umulig ha trodd sine egne øyne. På vei ut på banen for å gratulere spillerne sine ser han først sin kaptein kjefte på seg et gult kort i hissig samtale med linjemannen, deretter ser han sin visekaptein - Erlend Hanstveit - prøve å hoppe i strupen på dommeren!
 Mons Ivar Mjelde måtte til slutt med makt angripe Erlend Hanstveit for å vekke ham fra bevisstløsheten han gikk rundt i, opptatt som han var av å klandre dommeren for ett eller annet.
Dommeren burde i stedet vært løftet på gullstol og hedret med gullplakett på en prominent vegg i Bergen.
I stedet for å omfavne ham og gi ham en klem så hopper man i strupen på mannen som først har gitt deg et straffe som antagelig ikke var straffe og et mål som ganske sikkert var off side.
Slike dommere vokser ikke på trær.
Brann er nå praktisk talt seriemestre. Seieren søndag  var nok et gigantisk steg på veien. Og det er fortjent. Brann er Tippeligaens beste lag over tid. Det har en blitt fordi de, i motsetning til tidligere, har klart å holde fokus på arbeidsoppgavene og på grunn av at nøkkelspillere ikke har vært skadet. 
Brann har ikke så mange spillere som ikke kan fullgodt erstattes. Kristjan Ørn Sigurdsson og Thorstein Helstad er de viktigste, Martin Andresen den tredje i rekken.
Azar Karadas kan utrolig nok,  i stor grad, dekke for begge de to første. Ingen kan helt dekke Martins glød og seiersvilje, og - ikke minst evne til å ildne de andre til dåd når det trengs. Mannen ser, gud bedre, farlig ut når han ikke får det som han vil.
Mange henger seg opp i Mjeldes "angrep" på Hanstveit etter kampen.
Det er en lederstil som ville fått ham sendt på dør i det sivile liv. Arbeidsmiljøloven, fagforeningsavtaler pluss en rekke andre konvensjoner blir brutt på noen få sekunder.
Men dette er ikke en vernet bedrift. Dette er fotball. Dette er Brann som ikke har vunnet serien på 44 år. Dette er unntakstilstand.
I ettertid er Mjelde glad for at han gjorde som han gjorde. Og det er Erlend Hanstveit også.
For ellers vfille han sittet i Bergen og sett kampen mot Lillestrøm på TV.

3 kommentarer

Stig

24.sep.2007 kl.11:10

Enig med deg Henrik opptrinnet på stadion i går er ingenting å bry seg om. At nervene står på høykant i Bergen og Brann er høyst forståelig. At MIM ikke ønsker LSK tilstander synes jeg er flott, her sparer vi ikke på noe, og etterpå ler vi av det, og gleder oss til neste kamp. :-)

halvard

24.sep.2007 kl.14:21

Helt enig
med Henrik. Tenk hvor det koker i toppen på mons for tiden. Spillerne får ut trykket igjenom kampen, de er verbale og fysisk, og for dermed ventilert ut presset. Da er det viktig å tenke på hvor irriterende korrekt monsen har vært igjenom hele sesongen. Han har konsekvent holdt munn når det gjelder motstanderlag, trenere og dommere. At det går en kule varmt når vi er så nærmt gullet på 44 år er ikke rart. Dette må vi tåle. Voksne spillere må prøve,enn hvor vanskelig det er å roe seg ned slik at kort ungås. Heia MIM og heia Brann.

Brewcastle

24.sep.2007 kl.15:41

Så lenge det ikke er RBK som tar seriegull, så er det faktisk gledelig at det havner i Bergen.
Bergensk fotballpublikum fortjener det nå. -Og ikke minst fortjener Mons Ivar Mjelde det. Måten han har tatt Brann frem til det de er i dag står det respekt av.
Utblåsningen mot Hanstveit var ikke som storm i et vannglass å regne en gang. Det var mer et heldig øyeblikk for oss TV-seere som fikk et innblikk i spenningen som ligger i Brannlaget for tiden. Hadde ikke Mjelde opptrådt så bastant som han gjorde, ja da ville Hanstveit - så oppspilt som han var - ha dratt på seg kort og karantene. I så fall ville nok Mjelde fått kritikk for ikke å ha forhindret det, siden han stod i nærheten.
Mjelde har lært, og overfører lærdommen til spillerne med alvor: Gullet skal ikke somles bort på tullball like før målstreken.
Trodde aldri jeg ville si det, men: Heia Brann!

Skriv en ny kommentar

hits