Lerkendal - skjebnearena igjen

Hadde Brann gjort som de skulle gjøre, å høvle over Molde, så ville morgendagens kamp mot Rosenborg vært en av mange der en håper å ta med seg ett poeng, jubler hvis en får tre og tar det greit om det blir tap. Et tap betyr bare ett poeng bak gullskjema. Det poenget er det lett å hente inn igjen ved å slå Molde borte, f.eks. Da står en likevel på gullkursen.
Det som ikke er greit er å blunde mot Molde hjemme. Det er utilgivelig. 0-6 for Lyn borte er ingenting i forhold til 3-4 hjemme mot Molde. Skal du vinne serien har du ikke mange poengtap hjemme. Og tap er enda verre. Det er tre poeng i dass. Det eneste positive er at skal du først tape hjemme ,er det bra det skjer mot et møkkalag som Molde. Medaljeutfordrerne blir det bare enda viktigere at du slår og slik det ser ut nå må du også slå flere av dem borte om du skal henge med og det er her Lerkendal kommer inn. Med tap i morgen mot et revitalisert Rosenborg er løpet kjørt i forhold til gullmedaljene for Brann. Tror jeg. Det samme er tilfellet for Rosenborg. Taper de hjemme for Brann er det over og ut, Hamrén eller ikke Hamrén. Mannen kan ikke trylle.
På Nadderud følges Brann og Rosenborgs prestasjoner nøye, ikke  Bodø-Glimt og Fredrikstads. De vet hvem som er den reelle trusselen mot bæringenes første mesterskap..
Med programmessig hjemmeseier på Nadderud og tap for Brann på Lerkendal er forskjellen på de to lagene 12 poeng. Ikke en umulighet med over halve serien igjen å spille, men da sier det seg selv at Stabæk må rakne og Brann levere en vare som så langt ikke har vært i butikken på Stadion dette året.
Brann jakter først og fremst på gjennomført kontinuerlig kvalitet. Det har de ikke. Og det er sentrallinjen som er problemet, selv om kantene også har underlevert så langt.
Helstad har levert, selv om det er sammen med Demba-Nyrén han er giftigst, ikke med Winters.
Den sentrale midtbanen er uløst. Martin er savnet, Jaiteh og Bakke er den beste løsningen. Til Trondheim drar en uten Jaiteh og Demba. Bakerst har Karadas og Sigurdsson fått så mye skryt at de er begynt å tro på skrytet. Å se dem bli latterliggjort mot Molde gjorde ondt i supporternes hjerter.
Brann stiller redusert på Lerkendal uten Demba, uten Jaiteh og muligens uten Vaagan Moen.
Spørsmålet er om en skal forsøke en kamp til, eller kaste inn Olafur på midtstopperplass og Azar fram ved siden av Helstad. Både i et forsøk på å stabilisere forsvaret og å styrke angrepet. Kampen må vinnes om sesongens mål skal opprettholdes med troverdighet.
Å dra til Lerkendal og måtte vinne er aldri gunstig, men det er slike utfordringer et Brann-lag forankret i toppen av Tippeligaen skal like og tåle.
Tåler de det ikke vil konklusjonene kunne trekkes. I forlengelsen av hjemmetapet for Molde. 

Én kommentar

Morten

03.jun.2008 kl.12:41

Kjekt og se at du er på gang igjen. Jeg synes kampen mot Molde var nok et tegn på positiv utvikling for Brann. At man taper mot Molde er selvsagt utilgivelig, og måten det skjer på er "hårreisende".

Likevel synes jeg at Branns offensive spill til tider var glitrende. I likhet med deg mener jeg at Brann har lite å frykte mot RBK. Dersom Brann stiller med en defensiv organisering som holder vann, og presser RBK over hele banen, går dette veien. Linken mellom Sapara og Ivers må selvsagt nøytraliseres. Jeg tror Brann leverer en god kamp i morgen.

Tapet mot Molde var en nyttig påminnelse om hva sløvhet kan medføre generelt, men også særlig knyttet til kampen i morgen. Mitt tips er tre poeng til SKB. :-)

Skriv en ny kommentar

hits