Ikke godt nok, Brann

Brann har to store mål i år.
Det ene er å repetere seriegullet fra i fjor.
Det kan de fortsatt klare, selv om det krever en mini-kollaps av Stabæk a la Branns for to år siden.
Det andre er å spille seg til gruppespillet i mesterligaen.
Det er de ikke gode nok til å klare. De fikk en forsmak på hva som kreves da de møtte Everton i kvartfinalen i UEFA-cupen i fjor . Da ble de hånet og ydmyket og sendt hjem med 1-8 sammenlagt.
De var i sesong, vi var det ikke, var unnskyldningen og det er mye i det. Nå skal de først slå de latviske mestrene (eller de walisiske - hadde ikke det vært morsomt) før skikkelig motstand venter. Mens Rosenborg i dette siste hinderet i fjor hadde gulhår bak og trakk Tampere fra Finland kan Brann få Liverpool eller Barcelona. Cluet skal være at denne gangen er det Brann som er i sesong, mens mesterlagene er det ikke.
Det betyr ikke noe dersom ikke Brann hever seg fra det nivået de holdt i fjor da de ble mestre og det mener jeg de ikke har gjort. De er svakere på flere plasser, Opdal har hatt problemer, men er på bedringens vei. På høyreback vil laget slite, spesielt offensivt. Midtstopperparet Karadas/Sigurdsson som skulle gi en ny dimensjon til Branns spill er ikke en gang på banen. Skader har ødelagt.
Den sentrale midtbanen har vært en katastrofe takket være Mons Ivar Mjeldes klokkertro på Hassan El Fakiri. Tijan Jaiteh er et mye større talent med et enormt potensiale, men det kan være for tidlig å gi ham en stjernerolle. Eirik Bakke holder kun en time før han begyner å surre, dessuten er han som oftest i karantene. Solli og Vaagan Moen har hatt en fryktelig start på sesongen, men det var ting mot Bodø-Glimt som kan tyde på at det er bedring å spore. Huseklepp er ikke i nærheten, men det er utrolig nok helt fremme problemene er størst. I internasjonal fotball er det evnen til å ta den ene sjansen du får og gjøre den om til tellende resultat som avgjør. Torres treffer i finalen på den ene sjansen han får. På det nivået svikter Brann katastrofalt. Opphausingen av Thorstein Helstads tre scoringer mot det som fremsto som et Adecco-liga lag mangler alle perspektiver. Visst er han meget god i Tippeligaen, en liga der lagene blir slått ut av 2. divisjonslag i cupen og der kun to lag har prestert til godkjent så langt i sesongen. I et internasjonalt perspektiv har Brann  en kalvbeint toppscorer hvis eneste dødelige våpen er innsiden av høyre fot. Strak rist har han ikke og venstre fot bruker han til å stå på.Hodets viktigste oppgave er feste for hårbåndet. Skal han heade mål må noen treffe ham hardt og ballen rekylere inn i nettet.
Demba-Nyrèn - som skulle heve trykket - opptrer  til dels uintelligent fotballmessig når han spiller. Av og til virker det som om han er den eneste av de 17000 der som ikke umiddelbart ser hva han bør gjøre. Mot et råttent lag som Bodø-Glimt  holder det plenty. Snakker vi mesterliga der vi vet at sjansene blir få og langt i mellom, samtidig som midtstopperne kunne deltatt på Bislett i Golden League sprinten uten å dumme seg ut, blir det nytteløst  for Helstad. (jfr Hamburg-kampen i fjor). Paradoksalt nok er det Demba-Nyrén som er jokeren. Han er den eneste på laget som innehar ekstremkvaliteter som kan nå opp, selv i en slik sammenheng. Men det er så sjelden vi ser noe til dem.
Brann hadde trengt denne sesongen til å øve sammen et lag som vet nøyaktig hva den andre skal gjøre.
La oss skylde på omstendighetene og si at der er vi ikke.
Brann er muligens gode nok til å reptere, gruppespill derimot, er langt unna, om ikke de trønderske gullhårene flytter nedover. Fort.

2 kommentarer

uguur smugur

07.jul.2008 kl.20:02

Må du roe deg ned her...denne artikkelen e jo utdatert så det holder din julegeit!

07.jul.2008 kl.22:25

Ikke godt nok Færevåg!

Skriv en ny kommentar

hits