I Egelands verden

Norges dårlige samvittighet - Jan Egeland - kan i tirsdagens Aftenposten ikke forstå hvordan folk kan sutre over høye bensinpriser i Norge når de spiser gjørmekaker på Haiti.
Han tar til orde for at vi skal doble bistanden til fattige land og mener at bensinprisen på en eller annen måte skal ha noe med dette å gjøre.
Det er to ting å si til det.
Jan Egeland bor  sentralt i Oslo. Det er nøyaktig 633 meter til nærmeste T-banestadsjon fra huset hans. For ham må bensinprisen gjerne bli 1000 kroner lliteren. Det kommer aldri til å vedgå ham som lever trygt innenfor Norges indrefilet der alle tilbud finnes og der den offentlige kommunikasjon er forbilledlig. Jeg vet det fordi jeg bor på Gråkammen når jeg bor i Oslo og jeg har 607 meter til T-banen. Hadde jeg bodd fast der ville jeg ikke ett sekund vurdert å ha privat bil. Jeg trenger det ikke. Jeg ville ikke hatt en om jeg hadde fått den gratis. Den er kun til bry.
Buss hver annen time
Når jeg er i Bergen bor jeg på Frekhaug. Der er situasjonen en annen. Drar jeg på jobb og kommer hjem i rushtiden er det greit nok. Buss hver halvtime og 1500 meter til nærmeste bussstopp. Utenom peaktiden blir det to timer mellom bussene eller over 5 km til nærmeste busstopp.  Ungene må gå 45 minutter på mørk landevei hvis ikke de hentes i bil.
Er jeg ute på by'n vurderer jeg alltid om jeg skal dra hjem eller til Mallorca ved kveldens slutt. Det koster det samme. Rundt 900 kroner en vei med henholdsvis drosje eller fly.
Enslige mødre
I andre deler av landet er situasjonen mye mer prekær. De som rammes av bensinprisene er altså ikke de i Oslo-gryta, men enslige mødre og  nystartede familier som har blitt tvunget inn på husmarkedet på et sted der det ikke finnes offentlig transport og der dagliglivet avhenger av hvor lenge den gamle utrangerte bilen henger sammen. Dette gjelder noen av de svakeste vi har i landet og de synes det er urettferdig at de skal betale miljøgildet alene.
Dette er virkeligheten for mange i Norge.
Lever av å gi vekk
Jan Egeland har gjort det til en levevei å gi bort norske skattekroner . For hver krone han klarer å melke ut av statskassen stiger sjansene radikalt for at en norsk byråkrat får en topp stilling i FN systemet eller hos andre givermottakere. Det er bare å peke på Røde Kors der Thorvald Stoltenberg, Jan Egeland og Jonas Gahr Støre har vært ledere. Eller FN der Jan Egeland, Terje Rød Larsen, Mona Juuhl, Kaj Eide og Erik Solheim og andre, har og har hatt gullkantede engasjementer.
Sugerør i statskassen
Det kan være to grunner til det. Enten at norske byråkrater er så mye mer kvalifisert enn andre, hvilket vi selvsagt ønsker å tro, eller at de som peker dem ut skjønner at det er det samme som å plassere et sugerør inn i den norske oljeformuen.
Vi skal selvsagt ødsle vår rikdom på de som har det vanskeligere, men det er måten vi gjør det på vi bør se nøye på. I to prisbelønte dokumentarfilmer har Per Christian Magnus og Robert Reinlund vist til meget tvilsomme metoder som har blitt brukt og katastrofale resultater som er oppnådd som følge av Jan Egelands giveryrhet.
Katastrofale resultater
I det ene tilfellet hjalp han sin venn Jonas Gahr Støre å bli kvitt et stort antall ubrukelige lastebiler som Røde Kors hadde stående på Trandum. Disse skulle angivelig brukes til å frakte forsyninger i Afrika. Han kamuflerte det som U-hjelp, i virkeligheten var det dumping av søppel i Afrika der bilene nå står og ruster langs veiene den dag i dag. Om dette var forsetlig eller et resultat av uvitenhet er likegyldig for mottageren som ender opp med den ubrukelige dritten fra krigens dager.
I det andre tilfellet konstruerte han en sultkatastrofe i Niger som aldri var noen katastrofe, dette angivelig, i følge filmskaperne, for å få giverkvernen i gang, med fatale resultater for mottagerne som lot være å så neste års avling " for det kom jo mat gratis uten at de sådde".
Politisk elite
Jan Egeland tilhører en politisk elitisk gruppe som alle har tilghørighet innenfor ett postnummer i Oslo og som i realiteten styrer Norge enten gjennom valgte verv eller strategiske viktige posisjoner og utnevnelser. Det som er faren med denne gruppen er at den splitter landet i to deler; Oslo mot utkantene. Det vil også føre til at vi som land, blir kastet ut i et av de farligste eksperiment landet har sett, nemlig en ren FrP regjering etter neste høsts valg.
Det er denne typen utspill fra sentrale personer som skaper forakten  som gjør at FrP skredet kommer. Det er denne typen dokumentasjon på at en er fullstendig i utakt med det norske folks tanker og virkelighet som irriterer.
Hva som helst for å få vekk den sittende klikken, blir parolen..

3 kommentarer

Klovn

24.jul.2008 kl.12:34

Herregud, nok et lavmål.
Hvorfor må man gi slike idioter spalteplass?
Var det ikke noen andre ledige plasser i TV2/Nettavisen-systemet?

Vaktmester?
Tapeskifter?
Rengjøring?

Dette er jobber hvor godeste Henrik sikkert kunne blomstret. I stedet gir man mannen plass bak tastaturet med tilsynelatendene null sensur eller kvalitetskontroll. La mannan blogge på en obskur og anonym adresse i stedet, ikke på forsideplass i en noenlunde stor nettavis...

Jeg mistenker Henrik for å ha mapper på diverse topper i systemet han jobber i, og at han truer med å avsløre hemmeligheter dersom han ikke får lov til å utfolde seg fritt.
Noen annen fornuftig forklaring finnes rett og slett ikke.

Ole

24.jul.2008 kl.14:04

Til deg Klovn, så er vel utrykket om å ta mannen, og ikke ballen på sin plass. Dersom du mener Henrik er helt bak må så får du nesten plukke argumente fra hverandre i stedet for å ynke deg.
Det er uansett ikke til å ta feil av at de som flirer mest av høye bensinpriser, er de som bor midt i Oslo og som ikke er avhengig av bil. Sosialist-pamper er dessuten ganske kjent for å sikle etter internasjonale byråkratkarierer og de betaler gledelig med skattebetalernes penger for å få innpass.

Onkel Sjonkel

28.jul.2008 kl.12:35

Klovn har i det minste selvinnsikt til å bryke et nick som passer til det han skriver. Og der stopper det positive.

Skal kritisere må det vel være mulig å gå på sak ?

Jeg er ikke FrP-velger. Det er et av få parti jeg ikke synes er verd å stemme på. Populistiske parti byr meg imot. Og bensinprisen er ikke alfa omega for hva jeg stemmer. Øker prisen på verdensmarkedet må vi, som alle andre, betale mer.

Men det synes som et ubestridt faktum at store deler av de som har mandat til å representere oss vanlige borgere ikke har rammevilkår som minner om dem de styrer. Da har vi ikke et representativt utvalg. Og dette merker velgerne.

Maktarroganse er en effektiv måte å makten.

Skriv en ny kommentar

hits