"Alexander den store"

Alexander Dale Oens sølvmedalje i Beijing er en bragd vi aldri har vært i nærheten av tidligere av lokale idrettsmennesker. Nei, vi har ikke glemt Åge Hadlers O-VM, eller Fana-åtteren med bronsemedaljen. Men med all mulig respekt, dette dreier seg om verdensidretten svømming.
Alle som har tilgang til varmt nok vann kan bli svømmere, men de siste 50 årene er svømming blitt en laboratorieidrett der intensiv forskning står bak hvert eneste hundredel. Likevel tas det sekundjafs av rekorder i hvert eneste mesterskap.
Alexanders sølvløp i morgentimene mandag skriver seg inn i norsk iderttshistorie ved siden av de aller største; Vebjørn Rodahl sin gullmedalje på 800 meter, Boysens bronse, bronselaget i fotball, FIFA-rankingen under Drillo,
Bjørn Dæhli - muligens - han var en ubestridt ener, men i miniidretten langrenn.
Det er uhyre uvanlig at noen norske utmerker seg i andre ting enn våre grener. Ingen blir bedre enn best i sin gren, men enkelte grener er det vanskeligere å bli best i, eller som i Dale Oens tilfelle, nest best i. Svømming er ett av disse.
Hatten av for Alexander,  Øygarden og svømmemiljøet som ikke lot seg knekke verken av Kristin Halvorsen som aldri fikk vann i bassengene som hun lovde eller Bergen Kommune som heller ikke klarte å bygge et 50 meters anlegg da de kunne fått det omtrent gratis. 
Enere er ikke avhengig av nuller for å lykkes. 



  

Én kommentar

Morten Th.

13.aug.2008 kl.19:32

Liker det ikke, men jeg frykter at du har rett. Kampen om gullet overskygget alt. Langsiktighet ble kortsiktighet og det betaler vi en høy pris for nå. Når det gjelder Demba så tror jeg at han er sterkt undervurdert. Skal man utnytte hans ferdigheter så får man kanskje innse et at 4-3-1-2 med Demba som hengende spiss er bedre. Etter min mening overgår han resten av stallen med unntak av Jaiteh.

Skriv en ny kommentar

hits