henrikibergen

Til tider måtte jeg gni meg i øynene for jeg trodde ikke det jeg så, søndag kveld, under Branns kamp mot Lyn.
Var dette det laget flere eksperter mente sto i fare for å rykke ned. Var det dette laget bergenske aviser brukte sine førstesider på for mindre enn en måned siden, der de forlangte at nå må denne udugelig treneren skjønne at han er ubrukelig og gå fra jobben.
Til slutt måtte jeg klamre meg til en siste forklaring; det er ikke Brann som er så god, det er Lyn som er dårlig. All den økonomiske motgangen, Henning Bergs sorti, laget i limbo, alt dette har ført til at Oslos pinligste fotballag endelig er gått i oppløsning.
Denne forklaringen holdt i akkurat ett kvarter, da så jeg kampen mellom Rosenborg og Aalesund.
Forskjellen var formidabel. I Branns favør.
Der Rosenborg famlet og sendte upressede feilpasninger var Brann sikre i det de foretok seg og de gjorde det med stort tempo i beina. To mål som begge vil prege kavalkadene etter Tippeligaen 2008 ødelegger heller ikke helhetsinnstrykket.
Ut fra det som skjedde i helgen er jeg mer bekymret for Rosenborgs sjanser til avansement hjemme mot Brøndby enn jeg er for Branns muligheter mot Deportivo i Spania. Men hjemme på Lerkendal er en ting, borte på et "ubrukelig kunstgress" er noe annet, i følge geniforklarte Erik Hamrén.
Men øynene som ser lyver ikke. Brann har hatt en formidabel stigning i programmmet etter de fatale kampene mot Aalesund hjemme og Molde i cupen borte. Etter det har Brann bare spilt to dårlige kamper og begge var på kunstgress, mot Strømsgodset og Bodø-Glimt (0-2 og 1-3).  Brann har også tapt for FFK i plankebyen, men det var ingen dårlig kamp.  Brann har plukket opp restene etter Helstad-salget og sjokktapene og kan komme til å stå fram som høstens lag. Spesielt hvis de klarer den bortimot umulige oppgaven å stå i mot Deportiva La Coruna på deres hjemmebane og havner i gruppespillet i UEFA-cupen igjen. Og hvis de fortsetter å holde  Demba-Nyrén borte fra oppstillingen.
Her har Rosenborg noe å skryte av. Didier Konan Ya. Ivorianeren. Hadde han vært i Brann i stedet for i RBK hadde Brann spilt i mesterligaen i dag i stedet for i UEFA-cupen.
Større er ikke forskjellen. 
Nå er tiden inne for alle som har sett lyset - det lyset de så mot Deportivo og det lyset de så igjen på søndag og forsåvidt mot Viking og Lillestrøm, å tro. Nå er det egentlig bare for samtlige involverte å tro på det de ser. Dette laget kan spille fotball og de kan klare den umulige oppgaven de har foran seg.
UEFA cupen - here we come - again.
Have faith.