Fornyelsen felte Mjelde

Mons Ivar Mjelde tok sin lue og boblejakke med seg i går og trakk seg tilbake til hjemmets lune ro på Osterøy. Det kan han gjøre i trygg forvisning om at han nå ikke bare står som en bauta som spilleren Mons Ivar Mjelde på Stadion, men også som den treneren som bragte Brann inn i den desiderte Norgestoppen stabilt over flere år. På Brann Stadion er det kun Oddvar Hansen som er i nærheten av å ha oppnådd den slags resultater. I ettertid er det lett å se at Mons Ivar Mjelde burde gjort som Oddvar Hansen og gitt seg etter at seriemesterskapet var sikret, som han gjorde det i 1963.
Men det hører også med til historien at Oddvar Hansen måtte inn og ta over igjen da østerrikeren Pepi Stroh trente laget ned året etter. Om Brann må komme krypende og hente Mjelde inn igjen etter en kort pause er mer tvilsomt, men det er ikke umulig. 
Som vi skrev i går - hvis noen tror at problemene i Brann er løst med Mjeldes avgang så kjenner de dårlig til forholdene på Stadion.
Hva var det som gikk galt? Hvordan kunne gullaget fra i fjor til tider se ut som et juniorlag i år ved tegn til den minste motstand?
Utrolig nok startet Branns nedtur før gullsesongen. Ved sportsjef Roald Bruun-Hanssen inntreden forsvant alt som kan kalles visjonær fornyelse av laget. Aldri har noen brukt mer penger - samtidig som det er vanskelig å se at en eneste av signeringen har gjort sportsklubben bedre.
Gullsesongen 2007 ble gjennomført med tidligere kjøp i hovedrollen og med Martin Andresen som en garantist for suksess. 
Den som overtar Mjeldes jobb skal få en stri tørn. Begynner han å skubbe seg på gamle katter som Bakke, Hanstveit, Solli, Fakiri, Karadas, Einarsson, Bjarnason og Sigurdsson vil han fort få vite hva disse kan stelle til.
En gruppering så råtten, så blottet for timing, så illojale at de legger et spillermøte - der de skal diskutere tilliten til treneren - til timene før kampen mot Molde, bør sendes ut porten øyeblikkelig. 

Likevel  lurer folk på hvordan de kunnen tape en 2-0 ledelse. 

Det er ikke Mjeldes udugelighet som har vært fremtredende på Stadion i år, det er spillernes og nå er ikke Mjelde der lenger til å gjemme seg bak. Han har lojalt stått ved dem og forklart med skadeproblemer og andre unnskyldninger hvorfor han ikke har fått dem til å fungere, men han har sett det samme som oss. Spillerne har vært elendige, stappmette på suksess etter fjorårsesongen. 

Nå er settingen endret. Hvem skal nå være hoggestabben hvis de blir ydmyket av Stabæk som tar gull på Brann Stadion, hvis de taper hjemme for Tromsø og blir slaktet av Enga borte.

Mons Ivar Mjeldes største svakhet som trener er hans lojalitet som går ut over hans eget behov for markering. Derfor har han valgt å sitte ut sesongen for å hjelpe klubben, selv om alle vet han ikke lenger er trener. Han blir der som hoggestabbe når nye skrekkresultater skal forklares fordi spillerne ikke har den gutsen, den moralen, den æreskodeksen, den evnen en profesjonell atlet må ha for å oppnå resultater.

Brann-laget er godt nok til å spille klikk-klakk i medgang, men så snart motstanderne orker å gi dem kamp, dvs kjempe om hver ball, løpe og orke i midtbaneleddet, gå inn i duellene som om det betydde noe, så knekker Brann-spillerne som fluer. Aalesund 1-2 hjemme, Molde 3-4 hjemme, Molde 0-8 i cupen, Deportivo 0-2 borte og Molde 2-3 borte.

Mons Ivar Mjelde er på ingen måte feilfri som trener, men han er noe så sjeldent som en glitrende leder. Derfor ble han den treneren i Tippeligaen med unntak av legenden Nils Arne Eggen som ble sittende lengst ved roret, og det til og med i det bålet som går under navnet Sportsklubben Brann. Han har en filosofi - stein på stein - er målbevisst og kontinuerlig pålitelig. Du vet hva du får.
Han tåler (for godt) motsetninger og står støtt i stormen med unntak av da Espen Steffensen måtte gå. Da ble han satt ut av likevekt. 
Men til slutt ble det for mye kontinuitet. Du kan ikke lære gamle hunder nye triks, heter det og Mjelde hadde tatt de grepene han kjente til. De virket ikke lenger på spillere som hadde vært der like lenge som han.
Sånn sett hadde sportsklubben kun to valg nå. Gi Mjelde ny langtidskotrakt noe som ville medføre fornyelse i stor stil i spillerstallen, eller beholde spillerne og de andre lederne og fyre Mjelde. Det ble det siste og nå kan hovedpersonen trygt sette seg ned på Osterøy og fundere over livet og kanskje kjøpe seg en plate med Muddy Waters, den som heter:
"You´re gonna miss me when I´m gone"




 


6 kommentarer

Tor Stein Hel Stad

08.okt.2008 kl.09:38

Så enig så enig, skal klubben bygge videre på den stallen de har så kan du sammenligne med Bergen Travpark, der går også mange utrangerte Øk å har det morro med god føde å stell. Men det er ingen god trener som tar seg av disse, de stelles av snille jenter som lar øket bestemme hva dagen skal bringe. De gode trenerene handler inn kvalitests hester som har å følge trenerens opplegg ... Flere av dagens Brann spillere egner seg faktisk bedre til å spille på hest eller spille golf ... måtte ledelsen på Stadion skjønne det, men ka kan man forvente av Brunen ( foresten et godt heste navn) å resten av gjengen der oppe.

Morten Th.

08.okt.2008 kl.11:40

Takk MIM for det du har bidrat til, og ofret for SKB. Alltid oppreist uansett hva som har skjedd.

Jeg har ikke alltid vært enig med dine disposisjoner, men dine menneskelige egenskaper gjør deg større enn de fleste som har satt sine føtter i Idrettsveien 47. Mange av oss er dypt takknemlig for det du har bidratt med for SKB. Nå håper jeg at Branns supportere hyller deg i dine to siste hjemmekamper, og viser fotball Norge hvordan man takker mennesker som yter sitt beste for SKB.

Så til spillerne...dere avslutter sesongen i skam, og har vist en skammelig moral i hele år, neste sesong håper jeg at mange av dere er borte....

SKB ekte lidenskap og store øyeblikk gjennom 100 år!

Bjørn Bråten

08.okt.2008 kl.14:04

Takk Mons for alt du har gjort for Brann, det er helt strålende å se hvordan du har stått på lojalt for dette laget. Din trenergjerning er og blir historisk. Det er ikke din feil at denne sesongen har gått til helvete. I år har mange av spillerne gjort en helt horribel jobb. De verste av dem er kanskje Bakke, Fakiri og Solli. Den eneste kampen som har vært på det nivået vi burde vært på jevnt over, var kampen hjemme mot Deportivo. Ellers har sesongen vært en lidelse. Men Branns sportssjef slipper alt for lett unna i evalueringene av hva som har gått galt. Det samme gjelder den øvrige ledelsen i brann, helt til topps. Det må ryddes mer på Brann Stadion. Mons vil bli savnet mye mer enn de neste som må gå av.

Tor B

08.okt.2008 kl.14:59

Lykke til Mons, du blir sikkert ikke en annonym man i fotballnorge.

Siden 1973

08.okt.2008 kl.15:27

For en
gang skyld er jeg enig med deg Henrik. Spilleropprøret nå gir assosiasjoner til 1995 og typer som Frank Strandli og Inge Ludvigsen. Eirik Bakke skal liksom være kaptein, men er den verste av dem alle. Illojal og forferdelig uprofesjonell.

Mjeldes problem har vært at han har måttet øve seg i Brann. Han har gjort store fremskritt, men noen taktiker blir han aldri. Evne til å gjøre grep fra benken som har snudd kamper, har vært bortimot fraværende. Men han har vært dønn ærlig, gitt av seg selv, vært villig til å korrigere kursen og han har skaffet seriegull.

Han burde vært mann til å si opp i protest da Espen Steffensen fikk fyken. Da hadde han blitt spart for den kjipe måten han ble presset ut på nå. Lykke til Mons,

Espen

10.okt.2008 kl.07:52

Takk for at du sier/ skriver det alle tenker. MIM har gjort ting med Brann vi bare kunne drømme om da han overtok en klubb i krise. Så all takk til ham.

Spillerene er noe av det mest patetiske jeg har sett. Det er vel ikke MIM sin feil at de ikke gidder å løpe eller klarer å slå en pasning på 5 meter. Bakke som er kaptein og trenerens forlengede arm under kamper er den mest illojale av dem alle. En udugelig fotballspiller og en enda mer udugelig kaptein. Bli kvitt alle disse illojale spillerene og hent inn spillere som er villig til å blø for drakta.

Skriv en ny kommentar

hits