Det året det ble så bratt

I dessertlandet Norge er det en sjelden laber stemning idet vi går inn i 2009.
Det er første gang på lenge at kongerikets utsikter ikke forventes å være lyserøde. I stedet råder en kollektiv usikkerhet som har spredd seg fra finansmarkedene inn i de enkelte husholdningene.
Hvis mange nok unnlater å bytte ut bilen i år på grunn av frykt for finanskrise så vil finanskrisen komme. 
Hvis mange nok unnlater å modernisere huset, bygge hytte, kjøpe seilbåt på grunn av frykt for finanskrisen så vil finanskrisen komme. Og det som er vanskeligst å forstå er dette: Hvordan kunne dette skje så foreferdelig fort? Hvordan kunne vi gå fra de lyseste utsikter til de dystreste spådommer på noen måneder?

Det viser bare at det  vanskeligste en kan drive å spå om, er framtiden, som det så treffende heter.
Noen hevder de så tegnene på veggen. Når en enebolig med råtten kledning på Sotra koster like mye som en leilighet på Manhatten er noe fryktelig galt.
Når eiendomsmeglere er lønnsledende og lar seg avbilde i avisene sammen med de fine bilene sine, og reklamerer med at "her hos oss må du gi mest for huset ditt", vet du at ett eller annet er i ferd med å snu snart.
Da vet du at det ikke er lenge før likesinnede må ta de fine bilene sine og gå til bilforhandlere og prøve å bytte inn i billge og eldre biler for å få råd til avdragene sine med mellomleggene.

Men nå skal regjeringen redde oss alle med krisepakker. For å holde hjulene i gang skal skole, veier, kirkebygg og svømmebasseng bygges og repareres. 
Men hva hjelper egentlig det. Halvparten av de som jobber i dette landet er allerede betalt av det offentlige.

Noe av det en kunne forvente når tidene forverres er at folk vil brette opp ermene og stå på mer enn før, mens de antyder at de kanskje ikke trenger lønnsøkning i dette oppgjøret. Alt for å få skuten på rett kjøl.
Nei, vi responderer på krisen med å gå inn i valutamarkedet. Her sitter folk med fem pc´er og spiller på yen eller Euro eller kroner. Her kjøpes det og shortes til den store gullmedalje. Hva som helst for å kunne tjene penger uten å måtte jobbe for dem. For det er blitt umoderne, nesten vulgert. Det er noe polakker og andre mindre heldige gjør. 
Vi har nok med å møte opp på foretak som inntil nå har gjort det strålende fordi vi lever på den grønne gren. 

Om bare en god ting kommer ut av finanskrisen så er det å håpe at det er evnen til å være stolt av og å respektere hardt og smart arbeid for å oppnå resultater.

Da har krisen ikke vært forgjeves. I ettertid tror jeg vi vil prise krisen fordi den fikk oss til å justere virkeligheten vår noen hakk tilbake i retning realisme, reelle verdier og innsats. Smarte folk kommer til å gjøre det godt i den oppturen som starter så snart bunnen er nådd.
Dette kan om kort tid være en glimrende anledning for førstegangskjøpere i boligmarkedet. Så får de som har blødd og de som nesten blødde lære til neste gang:

De´itjno som kjæm tå sæ sjøl, sa Vømmøl.

Takk for det gamle og et riktig godt nytt år til alle våre lesere fra hele redaksjonen i iBergen.no. 


Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits