Ikke bare Sandvikens feil

Sommerens pågående farse på Sandviken Sykehus der drapsmenn har gått inn og ut av anstalten etter eget forgodtbefinnende, er ikke bare ledelsen på Sandviken sin feil.
Både Hans Olav Instefjord og Siri Nome bør vurdere sine stillinger - ikke fordi noen er sluppet ut til feil tid, men fordi de ikke har gitt klare nok meldinger om at det politikerne ønsker, kan de ikke levere.
De virkelige skyldige som burde begyne på sildebu, vaske på Rema 1000 eller kjøre buss, er som så ofte politikerne. I politisk korrekt, velmenende ånd har de laget lover og forskrifter som ser fenomenale ut når de skapes over et møtebord i regjeringskvartalet, men som krasjer som papirfly i rutetrafikk når de blir forsøkt satt ut i det virkelige livet.

Du må være politiker for ikke å skjønne at opplegget med å overlate ansvaret for de farligste fangene i Norge ti helseetaten i stedet for kriminalomsogen, er er et tog på skinner i stor fart mot det høysete stupet du kan finne.

Når Rune Skjælaaen (Sp) og andre politikere nå ber om ledelsen ved Sandviken og psykiatriansvarlig i Helse Bergen sine hoder på et fat, er det et rop med betydelig rekyleffekt. 

Det er ikke vanskeligere: Dømte ligger inn under kriminalomsorgens ansvar under soning. Også de som er dømt til psykisk helsevern. Slik må det være. Løsningen er ikke å gjøre om et sykehus som skal behandlke syke, til et fengsel. Da må en gjøre deler av fengselet om til et sykehus. Med andre ord; Det må bygges, gjerne i tilknytning til etablerte sykehus, fengselsenheter der fangene får den nødvendige behandling, samtidig som samfunet skjermes for våre farligste folk.

Er dette spesielt vanskelig å forstå?

Så får det heller våge seg at de farligste blant oss ikke lenger kan gå på Rimi når de ønsker det, eller gå på Stadion på fotballkamp. Det bør de syke få gjøre, men ikke de farlige syke. Prisen er for høy som vi har sett i sommer.

Det blir billigere å la dem se kampene på TV.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits