Jeg vil sikkerhetsklareres

Denne epistel skrives på et tidlig morgenfly. Jeg har nettopp - sammen med rundt 150 andre reisende - gått gjennom en til dels nedverdigende og fullstendig unødvendig sikkerhetsprosess som inkluderer å ta av meg på beina, og å fjerne beltet fra buksen. I tillegg må jeg offentlig vise fram mine toalettsaker, inkludert hvilke medisiner jeg har med meg. Men det verste er stressfaktoren for oss krigerne på veien. Vi som lever av å flytte på oss ofte. I mitt tilfelle er det relativt enkelt. Fram og tilbake, Bergen-Oslo, en gang hver uke. Jeg tør ikke tenke på hvordan det er for dem som virkelig reiser.

Er det bare meg som skjønner at dette er rene galimatias.

Antagelig ikke, men dette er nok en regulering folk ser ut til å slå seg til ro med fordi "det bare er slik".

Men det er det ikke.

Vi blir undersøkt og sjekket, gjennomlyst og bestrålt fordi vi er en risikofaktor og det er vi ikke. 99,99 prosent av de reisende vil ikke i sine svarteste øyeblikk en gang, tenke på å sprenge et fly i luften..

Ingen av oss kommer noen gang til å sprenge et fly i luften eller gå på kapteinen med øks.

Derfor er det heller ingen grunn til å utsette oss for for den stressfaktoren det er å komme til en overfylt flyplass med rimelig tid før flyet går, for så å oppleve tilslutt å måtte spurte gjennom lufthavnen med klærne under armen, pc'en hengende rundt nakken og tannpastaen og barbervannet i plastpose dinglende fra tennene.

Det må ikke være slik. Det er helt opp til Norge som selvstendig stat og Avinor og Luftfartstilsynet som våre forvaltere, å si at på våre innenriksfly ønsker vi en annen form for screening av passasjerene enn den som er blitt vanlig internasjonalt. Vi kan - så lenge vi forholder oss annerledes før vi sender passasjerer inn i det internasjonale rutenettet, drive den form for sikkerhetsscreening vi mener er nødvendig.

Jeg ville gjort det slik:

Passasjerene kan bli sikkerhetsklarert på forhånd, gjerne årlig hvis det skulle føles nødvendig. Det er ikke farligere å sende folk inn på et fly enn det er å la dem jobbe ved atomreaktoren på Kjeller. En sikkerhetsklarering kan være så grundig man ønsker. Så er det opp til myndighetene å finne ut hvem som bør gjennomlyses og sjekkes hver gang.

Sist fredag sto jeg i kø med tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik. Også han måtte av med sko og legge shampoen sin i plastpose. Det er det glade vannvidd.

Det går da ikke an å gjøre forskjell på folk i for-guds-skyld-politisk-korrekte Norge? Vil det ikke være stigmatiserende? Nei, absolutt ikke. Selve sikkerhetsklareringsprosessen vil være så pass rigorøs at den tilfeldig reisende muligens kan komme til å droppe den. Dette vil først og fremst etablere en korridor for dem med "gullkortet", de som reiser mest og som er dem som lider mest under det nåværende regimet. For dem vil det være nok å ta en fingeravtrykk-scanning eller en iris-prøve.

De aller fleste, kanskje så mange som 50 prosent eller mer, vil måtte gjøre det samme som i dag, derfor blir det ikke stigmatiserende.

Så kan vi andre spasere igjennom uten å risikere stressfremkalt hjerteinfarkt og Avinor - hvilket til slutt vil si flyplassene, kan spare noen millioner i fullstendig meningsløs jakt på eksplosiver i vesken min, i Kjell Magne Bondevik sin, i babymelken til en alenmor fra Førde og i Statoil-sjefen sin stresskoffert.

Det er meningsløst og ressursødende .




2 kommentarer

29.jan.2007 kl.10:00

99,99 er ikke 100% og det er vel der kjernen ligger.... Dessverre

Madde

29.jan.2007 kl.19:45

ENIG!

Skriv en ny kommentar

hits