Trollmannen fra Oz(terøy)

Det er bevisst at dette innlegget skrives før kveldens kamp mot Fredrikstad.
I fotball skal det bare et uventet tap til før genier er idioter og tre tap på rad før idiotene endelig er sparket. Slik er fotballens brutale lov, i Bergen som i Tromsø som i Kristiansand.
Mons Ivar Mjelde har gått mot strømmen. Han har manet til forsiktighet og tålmodighet. Han har snakket om å bygge stein på stein frem mot et hus som bare har eksistert inne i hans eget hode.
I dag står huset for alle å se. Ja, det mangler et bord her og der og av og til lekker det fra taket, men det ser ut som om fundamentet er av støp. Det ser ut som om reisverket er enig med seg selv om hvilken pillar som skal bære byrdene. Innimellom ser det også vakkert ut.
Men det betyr ikke at det ikke enkelte dager stormer og regner og alt truer med å falle ned.
- Det er ikke AC Milan vi skal spille mot, sa Glentorans manager. Og det er selvsagt riktig. Men det begynner å ligne på noe vi kjenner bedre til og vi har større forutsetninger for sammenligne oss med. Det begynner å ligne Rosenborg tidlig på 90-tallet, da de tok skrittene som skulle holde dem på toppen, med stort sett samme trener, i 13 år.
Jeg ser ikke for meg at Brann skal klare noe lignende, men tanken er ikke umulig dersom det jobbes like målrettet. Hvor mange spillere til må blomstre i Brann-systemet for at laget skal kunne ha håp om å nå gruppespillet i Champions league. Det er ti meget gode lag i Europa og 20 til som er svært gode. Deretter er det rundt 100 som slåss om å få spise litt bær med de største. Der er Rosenborg og der håper Brann å være. På veien dit må milepæler passeres.
En kommer i dag. Det er ett år siden Brann tapte hjemme. Til overmål skal kampen spilles mot kanskje det dårligste laget i Norge på bortebane. Alle som kjenner tingenes iboende faenskap vet at det er slikt det blir oddsbomber og overraskelser av. Men et tap i Kristiansand der og en tapsbombe i Bergen her, betyr ingenting så lenge byggverket er sunt. Da kommer de tilbake og slår Lillestrøm på onsdag.
Mons Ivar Mjelde skulle sendes på båten i begynnelsen av sesongen, av sin egen formann og av Bergens Tidende.
For tilhengerne er det å håpe at Mjelde blir sittende lenger enn formannen.
Mjeldes trylleri er egentlig ikke noe hokus-pokus. Han har brukt velkjente modeller fra den delen av næringslivet som har suksess. Han har hele tiden - også når det har gått skeis - snakket om langsiktighet og visjon. Heldigvis har noen marginalisert formannens innflytelse og latt ham få lov til det.
Brann er kun seks seire unna sitt første seriemesterskap på 43 år. Så fokusert er Brann på denne ene oppgaven at de spiller med reservelaget i UEFA-cupen og blir slått ut i kvartfinalen av cupen uten at noen feller en tåre. Mjelde vet at selv om huset begynner å bli sterkt så tåler det ingen tornado. Ennå. Kanskje neste år.
Stein på stein.

3 kommentarer

Flipper

30.jul.2006 kl.14:20

Du prøver å ødelegge for spillerne ved å skrive om at spillerne er full på byn.
Du elsker ikke Brann,kun deg selv.

HC

30.jul.2006 kl.14:50

Vakkert!

Synnis

31.jul.2006 kl.07:57

Nok en medgangssupporter. Henrik er ikke hakket bedre enn Doddo.

Skriv en ny kommentar

hits